Vær varsom-plakaten ble først vedtatt i 1936, og er siden blitt revidert en rekke ganger. I arkivet finner du de eldre versjonene.
Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for avisens/bladets innhold, og skal fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling.
Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.
Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.
En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å skrive eller gjøre noe som strider mot egen overbevisning.
Oppretthold et klart skille mellom annonser og redaksjonell tekst. Avvis annonser som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle integritet og avisens/bladets uavhengighet.
Gi aldri tilsagn om redaksjonell motytelse for annonser. Pressen må kunne gå god for at det som publiseres er et resultat av en redaksjonell vurdering.
Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse.
Vern om pressens kilder. Oppgi aldri navn på hjemmelsmann for opplysninger som er gitt under løfte om anonymitet, hvis ikke vedkommende selv samtykker. Det samme gjelder for forfattere som opptrer under pseudonym.
Det bør klart fremgå at uttalelser som gis, kan bli offentliggjort.
Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.
Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis og uttalelser som gjengis, er korrekte.
Gjør det klart for leseren hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
Vis respekt for menneskers identitet, privatliv, rase, nasjonalitet eller livssyn. Fremhev ikke personlige avvik når dette er saken uvedkommende.
Legg vekt på saklighet og omtanke i all reportasje. Sørg for at titlene ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.
Legg særlig vekt på saklighet og omtanke i rettsreportasje, såvel i sivilsaker som i straffesaker. Skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt er først avgjort når rettskraftig avgjørelse foreligger. Gjør det klart at det som kommer frem i anmeldelser, siktelser, tiltalebeslutninger, stevninger, o.l. ikke kan tas som kjensgjerninger før det er prøvet av retten.
Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjontegn i retts- og kriminalreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.
Selvmord og selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales.
Vær varsom med å røpe barns identitet i omtale av familietvister eller saker som behandles av barnevernet.
Vær varsom med bruk av bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige. Unngå bearbeidelse som endrer et bildes karakter og skaper et feilaktig inntrykk. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for det skrevne ord.
Beklag snarest feil dersom uriktige opplysninger er kommet på trykk.
Gi snarest mulig plass for tilsvar fra personer, institusjoner m.v. som er blitt utsatt for angrep. Utstyr ikke slike tilsvar med redaksjonell, polemisk replikk, men ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.