PFU-sak 26-266Svein J. Magnussen mot Khrono
Presseetiske temaer
Publiseringsdatoer
18.06 og 18.06.2026
Registreringsdato
07.09.2026
Behandlingsdato
25.11.2026
Behandlingstid
78 dager
Innklagede publiseringer
Klagen
Klager er professor emeritus i psykologi. Han anfører at han feilaktig ble tatt for å være den omtalte domfelte, og at Khrono også «innsnevret mulighetene betydelig» da de skrev hva mannen hadde jobbet med. Ifølge klager er beskrivelsen ikke dekkende for den dømtes forskning og faglige aktivitet, men derimot en nokså presis beskrivelse av klagers forskning, med den konsekvens at artikkelen derfor pekte «direkte og utvetydig» på klager.
Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
- 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon
- 4.7, om varsomhet med identifisering
- 4.13, om rettelser
Klager anfører: «Om noen lurte, er et KI-søk helt klar, det er jeg som kommer opp, ikke den dømte. Dette spredte seg nokså raskt. Jeg henviser her PFU til en artikkel i M24 av redaktøren av Tidsskrift for Norsk Psykologforening (…) hvor dette fremgår klart.»
Klager fortsetter: «Vi lever i en KI-tid, og når Khrono gir en såpass innsnevrende (men feilaktig) beskrivelse av den dømtes faglige aktivitet, må redaksjonen på forhånd sjekke hvem KI identifiserer. En KI-sjekk ville derfor fortalt Khrono at de burde modifisert oppslaget. En slik kontroll burde man spesielt kunne forvente av et organ som har universitets- og høyskoleforskning som tema. Khrono har nå forårsaket en ryktespredning som er en betydelig belastning for meg. Som tidligere medlem av Gjenopptakelseskommisjon for straffesaker, Tilsynsutvalget for dommere, mangeårig foreleser på introduksjonskurs for nyutnevnte dommere og fremdeles aktiv i forskning og foredragsvirksomhet i feltet juss-og-psykologi, er jeg er avhengig av et plettfritt rykte. Et tvilsomt rykte er nesten umulig å ‘av-rykte’.»
Klager opplyser å ha vært i kontakt med Khrono om saken, og at redaktøren beklaget og gikk med på å avpublisere formuleringene som klager mener feilaktig pekte på han. Han reagerer imidlertid på at Khrono ikke ville publisere noen beklagelse, og viser til at en endring i publiseringen ikke hjelper da skaden allerede var skjedd, og ingen sjekker gamle oppslag.
Slik klager ser det, handler det her om «hvor langt media skal gå i å publisere opplysninger som lett kan identifisere personer i små miljøer i denne type straffesaker». Klager forklarer: «Media må i KI-alderen ha et ansvar for å sjekke hvem som i slike saker kommer opp i et søk. Khrono visste selvsagt hvem den dømte var, men de sjekket ikke hvem KI identifiserte, med de opplysningene de publiserte. Og dersom den dømte faktisk hadde kommet opp i søket, ville de også ha avslørt hvem den fornærmede er.»
Etter klagers syn har Khrono i dette tilfellet passert en publiseringsetisk grense.
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt, men uten at dette har ført fram til noen minnelig løsning.
Mediets svar
Khrono anfører å ha gjort nøye redaksjonelle og etiske vurderinger knyttet til anonymisering av den omtalte. Det vises til at det handlet om en ikke rettskraftig dom, samt hensyn til fornærmede i saken.
Khrono skriver: «Som en følge av vurderingene, har vi derfor heller ikke opplyst hvor den tiltalte jobbet, ikke hva han har forsket på, hvor han har undervist, eller hva han har publisert av bøker og artikler. Alder og bosted er heller ikke opplyst, og vi har bevisst utelatt i hvilken tingrett saken ble ført. Vi forteller at det er en professor emeritus i psykologi som tidligere har blitt brukt som sakkyndig i retten.»
Når det gjelder de aktuelle formuleringene klager har reagert på, forklarer Khrono at disse er hentet fra den skriftlige dommen: «Temaet (…) ble gjennomgående omtalt og argumentert for under rettssaken av den tiltalte selv, og er nevnt 16 ganger i den 23 sider lange dommen. Dette var helt sentralt i tiltaltes argumentasjon og forsvar (…). Vi mener at det er problematisk at nettopp dette poenget skal forsvinne ut av saken (...).»
Slik Khrono ser det, var det derfor god dekning for formuleringene som ble brukt.
Khrono anfører: «Det vil alltid være en risiko for at mennesker i den nærmeste krets eller spesifikt fagmiljø indirekte kan bli identifisert, eventuelt bli utsatt for spekulasjoner og mistanke, når mediet anonymiserer kilder/personer i en artikkel. Det er derfor VVP 4.7 viser til at man skal være varsom med omtale i slike saker. Khrono mener at vi har vært varsomme. Det finnes ingen oversikt over pensjonerte psykologiprofessorer, men det første embetsstudiet i psykologi ble åpnet ved Universitetet i Oslo i 1956 og i Bergen i 1969.»
Slik Khrono ser det, kan det være at redaksjonen i dette tilfellet dessuten har anonymisert for mye. Khrono opplyser å ha vært den første til å omtale dommen, men at flere andre medier siterte Khrono og at andre hadde med flere opplysninger (blant annet omtalte et medium omtrentlig alder).
Når det gjelder innlegget i Medier24 som klager har vist til, som en bekreftelse på at han feilaktig ble identifisert som den omtalte, viser Khrono til at det alltid vil være «mulig å identifisere folk som media anonymiserer ved å sette sammen opplysninger fra flere kilder». Khrono skriver: «Khrono kan ikke kan ta ansvar for hvilke opplysninger andre medier velger å ta med i sine saker og som så KI setter sammen for sine brukere[,] på samme måte som vi ikke kan ta ansvar for hvilke opplysninger KI-søk gir. Sjekker man ut og spør KI om identiteten til anonyme kilder, så vil man samtidig mate KI med opplysninger om saken. Det er også et dilemma.»
Khrono viser også til at klager i klagen henviser til et bestemt Google-søk, og at søket ga et KI-generert svar med klagers navn. Khrono kommenterer: «Men det kommer strengt tatt ikke fram av KI-svaret at klager, Svein J. Magnussen, er identisk med mannen som er tiltalt og dømt i tingretten for overgrep. Det er en slutning som vedkommende som utførte søket, eller klager selv, trekker. Og dermed blir det konkludert med at Khrono har identifisert “feil” mann i saken. Det er ikke Khrono som kommer opp med dette navnet, men KI via google.» Slik Khrono ser det, vil det være prinsipielt problematisk om Khrono skulle felles på VVP 4.7 på et slikt grunnlag. For øvrig minner Khrono også om at KI kan ta feil.
Når det gjelder de andre anførte klagepunktene, mener Khrono å ha tatt hensyn og utvist saklighet og omtanke, jf. VVP 4.1, nettopp ved å anonymisere omtalte, samt at avisen gjennom redigeringen som ble gjort etter dialog med klager, også innfrir VVP 4.13, om rettelse og eventuelt beklagelse.
Replikk fra klager og mediet
Klager fastholder at det ikke er tilstrekkelig at Khrono fjernet den aktuelle formuleringen: «Jeg ba i en telefonsamtale med Khronos redaktør om at de slettet den kritiske setningen og at de i et tilsvarende stort oppslag beklaget det som hadde skjedd, at en feil person nå ble identifisert som den overgrepsdømte. (…) I vår siste samtale antydet Khrono at de kunne publisere en anonymisert notis, men var ikke villige til å publisere et større oppslag, for eksempel noe tilsvarende det NRK umiddelbart gjorde [NRK publiserte et intervju med klager om at han var feilaktig identifisert, og kom derigjennom til en minnelig løsning med klager, sekr. anm.].»
Klager understreker at identifiseringen gjennom Khronos publisering «ikke [er] noe [han] føler eller mener, dette er resultatet av flere KI-søk på det opprinnelige oppslaget, jfr artikkelen i Media 24 (…)».
Klager viser også til at han i etterkant av NRKs publisering (som inngikk i den minnelige løsningen med NRK), har fått «mange henvendelser fra kolleger som sier seg lei for at de trodde på KI».
Etter klagers mening fraskriver Khrono seg «ethvert ansvar for hva andre medier har rapportert – åpenbart også når Khrono er en kilde – og KIs konfabulasjoner i denne saken». Klager anfører: «Men KI er ikke en person eller organisasjon som kan stilles til ansvar, dette er en medierealitet som alle – også Khrono - må forholde seg til. Det er Khronos ansvar i denne og i tilsvarende saker hvor anonymitet er viktig, å sjekke hvem som eventuelt kommer opp i et KI-søk med utgangspunkt i deres egne opplysninger, og eventuelt justere sitt oppslag deretter. Og i denne saken snakker vi om et lite fagmiljø, lett identifiserbart i en større kontekst. Det er jo fullstendig galt når Khrono nå skriver at det er mange mannlige emeriti i norsk psykologi, underforstått med tilsvarende profil. Det er det ikke, og det var, så vidt jeg forstår, bare mitt navn som kom opp i KI-søk basert på Khronos opprinnelige oppslag. At senere søk antagelig ikke er like entydige skyldes at KI kontinuerlig oppdaterer databasen, for eksempel er ganske sikkert artikkelen i Medier 24 nå inkludert.»
Khrono påpeker at en skjermdump klager har lagt med i sin replikk, ikke viser når den ble tatt, og at alle henvisningene i denne viser til NRK. Slik universitetsavisa ser det, kan det derfor se ut til at klager ble identifisert gjennom KI-/Google-søk allerede etter at NRK i oktober 2025 hadde publisert og omtalt at psykologen var tiltalt for overgrep, altså mange måneder før Khrono publiserte den påklagede publiseringen. Videre påpeker Khrono at NRK har med en slik formulering som klager har reagert på i en av sine omtaler.
Videre opplyser Khrono å ha blokkert (sist oppdatert i mai 2026) de viktigste KI-robotene, blant annet OpenAIs GPTBot, ChatGPT-User og OAI-SearchBot, samt roboter fra Anthropic, Meta og flere andre, slik at de ikke skal kunne lese Khronos artikler.
Khrono forklarer: «Ber du for eksempel ChatGPT om å lese den innklagde artikkelen, svarer den at det kan den ikke. Det kan indikere at den påståtte identifiseringen av Magnussen skyldes innhold KI-verktøyene har funnet andre steder enn i Khrono.»