PFU-sak 26-251Finn Gjerdrum mot Dagens Næringsliv
Presseetiske temaer
Publiseringsdato
26.08.2026
Registreringsdato
04.09.2026
Behandlingsdato
25.11.2026
Behandlingstid
82 dager
Innklaget publisering
Klagen
Finn Gjerdrum, produsent av filmen, reagerer på at avisen anmeldte en uferdig versjon av filmen, som anmelderen fikk tilgang til ved å være medlem av den norske Oscar-komitéen. Han anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
- 2.2, om å unngå dobbeltroller eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet
- 2.3, om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold
- 3.2, om kontroll av opplysninger
- 4.13, om retting av feil
Klager opplyser at filmer spilles inn og produseres på bakgrunn av manus. Når innspillingen er ferdig går filmen videre i etterarbeid, som består av klipp/redigering, lydlegging, ettersynk av dialog og musikk, det legges inn effekter og man fargekorrigerer. Til slutt har man en master, som er den ferdigproduserte filmen, oppgir han. Dersom man skal delta på festivaler og i konkurranser, sender man ofte inn linker av en film som ikke er ferdig, da datoene som oftest ikke harmonerer med den norske premieredatoen, anfører klager.
«Dette er de som vurderer og velger ut filmer fullt klar over, og forholder seg profesjonelt til, da det hersker en tillit mellom oss som skaper filmene og festivalene/konkurransene. For anmeldelser av de ferdige filmene arrangeres det pressevisninger i kinosaler i forkant av kinopremiere, der journalister og anmeldere inviteres til å se den ferdige filmen», skriver klager.
I dette tilfellet har DNs anmelder skrevet en anmeldelse av spillefilmen «Kjærast» på bakgrunn av en link av en uferdig versjon hun har kunnet se i egenskap av å sitte i den norske Oscarkomitéen», fremholder klager.
Om anført brudd på VVP 2.2, om dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet:
«Anmelderen har fått tilgang til en uferdig film via link som medlem av Oscarkomitéen. (…) Hverken redaktør eller anmelder oppgir at vedkommende har en dobbeltrolle der interessen ikke er sammenfallende. Oscarkomitéen skal velge ut én film som skal bli Norges kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film. Det er altså en konkurranse. Som anmelder skal man opptre uavhengig og forholde seg til hvert enkelt verk som et enestående produkt, og det skal vurderes på sine egne vilkår.
Anmelderen opptrer ikke uavhengig når hun baserer sin anmeldelse på linken hun har fått i en annen sammenheng. Hun har en dobbeltrolle, og gjør ikke publikum kjent med dette. Vi er kjent med at det ikke er første gang vedkommende anmelder løser oppgaven på denne måten. (…) Slik opptreden bryter med tilliten mellom bransjen og pressen, og vil ødelegge arbeidsmulighetene for Oscarkomitéen, og filmanmelderstanden, dersom det ikke reageres på dette», skriver klager.
Om anført brudd på VVP 2.3, om åpenhet om bakenforliggende forhold:
«Anmelderen oppgir ikke i sin anmeldelse av verket at hun har vurdert et uferdig verk. Dette er forhold som er vesentlige for publikum/leseren å bli opplyst om. Med referanse til beskrivelse av produksjonsprosessen over, så er den filmen vedkommende har vurdert langt fra ferdig. Det er som om kunstanmeldere skal anmelde en billedkunstutstilling som ikke er kuratert eller montert, (…) eller en litteraturanmelder skal skrive sin anmeldelse av en roman mens det enda jobbes redaksjonelt og språklig», skriver klager.
Han mener det ikke foreligger tidspress for å skrive anmeldelsen, og opplyser at linken til Oscarkomitéen ble levert tidlig i juni som følge av søknadsfrist 14. juni. «Masteren på filmen var ferdig like før den åpnet Den norske filmfestivalen i Haugesund den 23. august. I denne forbindelse ble det arrangert to pressevisninger, både i Haugesund og Oslo, samt ytterligere én i Oslo den 2. september. ‘Kjærast’ har ordinær premiere over hele landet den 18. september», oppgir klager.
Videre mener klager at avisen også bryter VVP 2.3 ved ikke å oppgi overfor leseren at anmelderen har en dobbeltrolle, altså at hun både er medlem av Oscarkomitéen og uavhengig anmelder i DN.
Om anført brudd på VVP 3.2, om kontroll av opplysninger:
Anmelderen «refererer i din anmeldelse bl.a. til et musikkstykke som ikke finnes i det endelige verket. Denne opplysningen er med andre ord ikke korrekt. Videre benytter hun seg av kilder som hun har hatt tilgang til gjennom eksklusiv tilgang i annet betalt arbeid», skriver klager.
Han fremholder at det heller ikke nevnes at filmen verken er ferdig «på lyssiden eller bildesiden», og at dette er vesentlige deler av et komplett filmverk. Slik klager ser det, skulle det derfor blitt nevnt at verket som var vurdert var uferdig. «Anmelderen har altså ikke dekning for å fremstille sin opplevelse av verket som at det er det endelige verket hun har sett. Hvorvidt vedkommende anmelder var kjent med dette eller ikke er saken uvedkommende», anfører klager.
Om anført brudd på VVP 4.13, om retting av feil:
Klager oppgir at selskapets presseansvarlige gjorde forsøk på å komme i kontakt med anmelderen så snart feilene ble oppdaget, og at de nådde frem 28. august. «Når vedkommende blir gjort oppmerksom på feilene, så avpubliseres anmeldelsen om ettermiddagen. Den har da fått ligge ute i 2 dager. Anmeldelser er journalistisk ferskvare, og (…) ekstremt viktige [for] lanseringen av en film, og de økonomiske muligheter i markedet. Den tiden anmeldelsen har ligget ute er en evighet i dagens mediebilde, og en katastrofe for oss. Det gjøres ingen forsøk fra DN på å beklage feilene og grunnlaget den er forfattet på, hverken overfor leserne eller for oss som står bak verket», anfører klager.
Mediets svar
Dagens Næringsliv (DN) avviser brudd på god presseskikk. Anmeldelsen av filmen ble skrevet etter at anmelderen hadde sett den via en påsynslenke hun fikk i forbindelse med arbeidet i Den norske Oscar-komitéen. Avisen oppgir at anmelderen hadde sett filmen to ganger og lest Jon Fosses manus før hun sendte anmeldelsen fra seg.
Videre opplyser DN at anmelderen var klar over at filmen ikke hadde fått «final touch». «For- og ettertekster manglet på den kopien Oscar-komiteen fikk se. På kopien står det ‘final cut 2, mai 2026’. Det er ikke uvanlig at anmeldere vurderer film og tv ut fra materiale som ikke har fått final touch. Det kan være snakk om grading (justering av lys, skygge og fargepalett), tilfeller av blue screen (at det for eksempel er ment å foregå en fotballkamp i bakgrunnen, men det man ser, er en blå skjerm), at replikker off screen ikke blir fremført av den skuespilleren som faktisk har rollen, eller at det mangler for- og ettertekster og musikk. I disse tilfellene blir anmelderne stort sett alltid opplyst om at filmen/tv-serien ikke er helt ferdig, og hva som ikke er ferdig. Fra de aller, aller fleste filmskapere og produsenter opplever kritikere at de har stor tillit til at erfarne anmeldere klarer å se forbi den slags», skriver avisen.
I dette tilfellet ble ikke Oscar-komiteen opplyst om at den versjonen av «Kjærast» som de fikk se, inneholdt musikk som Paradox ikke hadde rettighetene til, og denne musikken ble omtalt i den første anmeldelsen DN publiserte, opplyser avisen.
Da Paradoxs pressekontakt tok kontakt med anmelderen og gjorde oppmerksom på at referansen til musikken var feil, kunne hun ikke svare på om andre ting som kunne ha konsekvenser for anmelderens vurdering var endret. DN valgte derfor å avpublisere anmeldelsen midlertidig, skriver avisen.
«14. september så [anmelderen] filmen for tredje gang på kino. Hun kunne da slå fast at bortsett fra for- og ettertekster og grading, var filmen den samme. Den eneste vesentlige endringen i anmeldelsen DN så publiserte, er at anmelder ikke lenger nevner Labi Siffres ‘Crying Laughing Loving Lying’, som Eye Eye Pictures/Mer film/Joachim Trier har rettighetene til. Den låten er nå erstattet av musikk Paradox formodentlig har betalt for. Anmeldelsen ble republisert etter noen små justeringer. Anmelders generelle oppfatning av filmen var den samme», anfører DN.
«Klager hevder at anmelder Øyvor Dalan Vik har en uakseptabel dobbeltrolle som det burde vært opplyst om ved publisering av anmeldelsen. DN er ikke enig. Vik har sittet i Oscar-komiteen som representant for Norsk filmkritikerlag, i kraft av å være filmkritiker, på samme måte som de andre medlemmene – fra ulike deler av filmbransjen – er aktive på sine felt. Alle har vararepresentanter, og habilitet blir vurdert grundig fra år til år. Representantene mottar en nærmest symbolsk sum fra Norsk filminstitutt, for den tiden de bruker på møter og forberedelser.
At Vik som filmkritiker får tilgang til filmer på grunn av et verv som innebærer at hun må gjøre nettopp en jobb som uavhengig filmkritiker er ikke en dobbeltrolle som svekker troverdighet og integritet. DN kan ikke se at manglende opplysninger om dette vervet innebærer brudd på kravene i Vær varsom-plakatens punkt 2.2», skriver avisen.
«Klager synes å mene at en filmanmelder utelukkende bør vurdere en film etter å ha sett den på anviste pressevisninger (…). Det påstås i klagen at det finnes ‘beviser’ for at Vik bedriver en ‘praksis’ ved å se film på lenke (…). DN kan bekrefte at vår anmelder ikke alltid følger det Paradox mener er eneste tillatte praksis. Vanlig praksis for en kritiker er å skrive om en film vedkommende har sett. (…)», fremholder DN.
Videre skriver DN at anmelderen flere ganger har anmeldt filmer hun har sett første gang i forbindelse med vervet i Oscar-komiteen, og at komiteen de siste to årene har sett de fleste filmene via lenke. Anmelderen har derimot ikke anmeldt en film etter å ha blitt opplyst om at vesentlige endringer vil komme i forkant av ordinær kinopremiere, oppgir avisen.
Å levere inn en film til vurdering for konkurranse om verdens største filmpris, uten å opplyse om at den inneholder musikk produksjonsselskapet ikke har rettigheter til, er etter DNs syn slett opplysningsarbeid. Siden den «var levert inn til Oscar-juryen for vurdering, kan DN ikke se at det er rimelig å anta at DNs anmelder burde forstått at filmen ikke kunne anmeldes. DN kan følgelig ikke se at det foreligger brudd på VVP 2.3 om at bakenforliggende forhold bør opplyses om. DN kan heller ikke se at det foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens krav til faktasjekk i punkt 3.2», skriver avisen.
Videre mener DN at feilen ble håndtert på forsvarlig vis: «DN avpubliserte anmeldelsen så fort avisen ble gjort oppmerksom på at visningskopien inneholdt feil. Da anmeldelsen ble republisert (…) inneholdt anmeldelsen en opplysning om dette», skriver avisen og viser til vedlegg.
Fordi DN ble gjort oppmerksom på feilen før papiravisen ble trykket, ble anmeldelsen i første omgang ikke publisert i avisen. «Rettelsen som presiserer at en tidlig nettversjon av anmeldelsen inneholdt feil musikk, er derimot med i papir-publiseringen 19. september. DN mener den misforståelsen som oppstod er håndtert i tråd med kravene i VVP 4.13», anfører avisen.
Replikk fra klager og mediet
Klager skriver at det i DNs svar mangler innsikt i hva det er å skape film. Slik klager ser det, er det stor forskjell på en link som er merket med «final cut» og en ferdig film. «’Final cut’ er et begrep som ofte brukes om at klippen er låst. Arbeidet som gjenstår utgjør som regel 50% av arbeidet med en film. Ved omfattende etterarbeid ofte mer. (…) En stor del av filmens emosjonelle uttrykk skapes nettopp i denne fasen. Dette kan dokumenteres ved at det deles ut filmfaglige priser for arbeid som blir utført i etterarbeidet, ref. Amandaprisen og Oscar både til beste lyddesign og beste originalmusikk», anfører klager.
Han mener at det ikke kun gjøres bagatellmessige justeringer i denne fasen.
Videre anfører klager at den norske Oscar-komiteen består av medlemmer fra mange deler av bransjen, for at den skal ha bredde og spesialkompetanse innenfor hvert enkelt fagfelt. «Når arbeidet i komiteen er ferdig, er arbeidet avsluttet for medlemmene. Kun ett av komiteens medlemmer må enkelte ganger forholde seg til filmene komiteen har vurdert etter at arbeidet i komiteen er avsluttet, og det er Filmkritikerlagets representant», skriver han.
«Fristen for å melde det norske bidraget i Oscar-kategorien Best International Feature Film er den samme hvert år, 1. oktober. Norsk filminstitutt som koordinerer prosessen med å velge ut den norske kandidaten har frist for påmelding i starten av juni. Det innebærer at man ofte må melde opp en uferdig film dersom man ønsker å være med i denne konkurransen. Dette er allment kjent i bransjen, og det vet komiteen, ellers ville det bare være filmer som har hatt premiere før juni som kunne bli vurdert av komiteen. Det må også Kritikerlagets medlem ha visst», anfører klager.
Slik klager ser det, er det et kritikkverdig valg å anmelde en film på bakgrunn av en uferdig versjon anmelderen har sett som Filmkritikerlagets representant i komiteen.
«Vi opplever det som en oppsiktsvekkende opplysning fra DNs etikkredaktør at det nærmest er vanlig praksis at anmelderne vurderer og anmelder uferdige filmer og tv-serier. Hvis dette er vanlig praksis i DN, bør ikke da avisens lesere bli opplyst om dette? (…) For teateranmeldelser gjelder så vidt vi vet merking dersom forestillingen er vurdert på bakgrunn av en prøveforestilling», skriver klager.
Etter klagers syn dokumenterer DN manglende kunnskap om filmproduksjon, og han oppgir at man ikke kjøper eksklusive bruksrettigheter til ferdig innspilte låter til en film. Det er i sluttfasen at man gjør de endelige valgene, også av låter, fremholder han. «Og det er jo nettopp dette som er sakens kjerne – en anmeldelse skal bygges på det endelige verket, ikke uferdige versjoner. Hvis man velger å gjøre annerledes, så skal leseren gjøres oppmerksom på dette.»
Klager mener videre at det er irrelevant at anmelderens vurdering er den samme etter å ha sett den i en kinosal: «Det er det prinsipielle i arbeidsmetoden og at det ikke opplyses for leserne hva som er grunnlaget for anmeldelsen som vi påklager.»
Videre viser klager til DNs kommentarer om anmelderens honorar og vurdering av dobbeltrolle, og mener to av forholdene er graverende: «For det første får Norsk Filmkritikerlags medlem av Oscarkomiteen mulighet for å vurdere filmer, også uferdige filmer, på et mye tidligere tidspunkt enn andre anmeldere. Bør ikke det innebære at anmelderen bør være ekstra påpasselig og etterrettelig i både sin anmeldelse, men også gjøre leseren oppmerksom på hvilke omstendigheter som ligger til grunn for anmeldelsen hun skriver?
For det andre innrømmer [DN] at [anmelderen] mottar honorar for sitt arbeid i komiteen. Etikkredaktøren bruker honorarets størrelse til å bagatellisere forholdet. Vi har selvsagt ikke noe imot at [anmelderen] mottar honorar for sitt arbeid i Oscarkomiteen. Men som leser av DN så er det relevant informasjon. Uansett størrelsen på honoraret så gjør det at hun ikke er uavhengig som anmelder», anfører klager.
Videre påpeker klager at han ikke klager på en voksende praksis om anmelderi på bakgrunn av «screener», men på at anmelderen har anmeldt en uferdig film og fremstilt det som at hun har sett det ferdige verket. «Klagen påpeker hennes praksis med å anmelde film på bakgrunn av lenke hun får tilgang til som medlem av Oscarkomiteen. (…) Vi stiller oss fullstendig uforstående til at [anmelderen] ikke visste at hun anmeldte en uferdig film, ref. redegjørelsen for Oscarkomiteens arbeid (…). Å legge skylden på feilen på offeret er å fraskrive seg ansvaret. Med referanse til argumentasjonen over, så understreker også dette nettopp det problematiske ved anmelderens dobbeltrolle», skriver klager.
Om retting, skriver klager at visningskopien ikke inneholdt feil, men at den var en uferdig versjon av en film i etterarbeid. «Det opplyses ikke at den avpubliserte anmeldelsen var basert på en veldig tidlig versjon av en film som anmelder har sett som medlem av Oscarkomiteen. (…) Vi mener det er uheldig at DN forsøkte å bøte på skaden ved å sende samme anmelder tilbake for å se filmen på nytt. Hvordan kan denne anmelder være objektiv etter at hun er blitt kjent med en alvorlig kritikk av sin praksis? Vi mener at DN ikke har håndtert dette i tråd med god presseskikk», anfører klager.
Dagens Næringsliv (DN) «ser ingen fordeler ved å anmelde uferdige bøker, filmer eller serier. Likevel skjer det innimellom at våre anmeldere må forholde seg til anmeldermateriale som ikke er helt ferdigstilt. Det er da vanlig at redaksjonen får beskjed om hva som gjenstår eller kan komme til å endres. Slike beskjeder får vi både fra norske og internasjonale aktører», skriver avisen og viser til to vedlagte eksempler.
«Det fremgår av klagen at klager har vært kjent med at vår anmelder tidvis har brukt Oscar-lenker til anmeldelser. En tilsvarende orientering ville gjort at både DN og Paradox unngikk problemet som dessverre oppsto», anfører DN.
DN kan ikke se at anmelderens honorar for Oscar-arbeidet er relevant informasjon for avisens lesere: «Til orientering får [anmelderen] 5000 kroner for jobben. Hun må da se 10-14 filmer og delta på to-tre møter med andre filmarbeidere som varer to til fire timer. DN kan ikke se at dette er betaling som skulle endre Viks habilitet eller troverdighet. Vik er innvalgt i komiteen nettopp i kraft av sitt virke som uavhengig anmelder. Flere av filmene er allerede anmeldt før komiteen møtes i august. DN kan ikke se at det her foreligger brudd på kravene i Vær Varsom-plakatens punkt 2.2 og 2.3.»
Videre anfører avisen at det ikke er riktig at DN jevnlig og gjerne anmelder uferdige verker. «Vik har anmeldt for DN siden 1997, og det er første gang DN har mottatt anklager om at en anmeldelse i avisen er basert på uferdig materiale. Det er også første gang DN har avpublisert en film-anmeldelse basert på slike påstander fra en produsent. [Klagers] insinuasjoner om at avisen ubekymret anmelder uferdig materiale er feil», skriver DN.
Avisen oppgir at avpubliseringen skjedde etter at selskapets pressekontakt tok kontakt og ikke kunne svare på hva som eventuelt var uferdig eller feil utover musikken. «Vår anmelder så deretter filmen en tredje gang på kino. Anmeldelsen ble så justert og republisert på nett 14. september. Den ble deretter publisert i papiravisen 19. september. Begge steder blir DNs lesere gjort oppmerksom på at en tidligere versjon av anmeldelsen inneholdt fei. Dette i tråd med VVP 4.13», skriver avisen.
«Når en av landets viktigste filmskapere velger å dramatisere selveste Jon Fosse, er det en selvfølge av DN ønsker en anmeldelse avisen kan stå ved», avslutter DN.