PFU-sak 26-231Odd Harald Mork mot Gudbrandsdølen Dagningen
Presseetiske temaer
Publiseringsdato
17.07.2026
Registreringsdato
30.07.2026
Behandlingsdato
25.11.2026
Behandlingstid
118 dager
Innklaget publisering
Klagen
Klager er Odd Harald Mork, som er aksjonær i Gudbrandsdølen AS. Han mener GD har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
- VVP 2.2, om integritet, troverdighet, dobbeltroller og bindinger
- VVP 2.3, om åpenhet om bindinger og bakenforliggende forhold
Artikkelen gjelder en konflikt om kontrollen over Gudbrandsdølen AS, et selskap som eier ca. 60 prosent av Gudbrandsdølen Dagningen. Klager opplyser at han over tid har vært uenig i styrets håndtering av selskapet, og at han dermed er part i den underliggende aksjonærkonflikten. Han understreker samtidig at klagen ikke gjelder de selskapsrettslige uenighetene. Tvert imot mener han at GD både kan og bør dekke konfliktene i sitt eget eierselskap.
Men ifølge klager stilles det særlige krav til redaksjonens uavhengighet og åpenhet når avisen omtaler forhold som direkte berører dens egen majoritetseier.
Slik klager ser det, er dette ikke en ordinær næringslivssak. Når avisen omtaler en konflikt som direkte gjelder dens egen majoritetseier, er det avgjørende at journalistikken både er og fremstår som uavhengig.
Klager viser til at GD mot slutten av artikkelen skriver: «GD gjør oppmerksom på at flere ansatte i avisen eier aksjer i Gudbrandsdølen AS. Journalisten eier én aksje. Han er også medlem i redaksjonsklubben, som er en større eier i samme selskap.»
Klager kommenterer: «Ved første øyekast fremstår dette som full åpenhet om relevante bindinger. Etter mitt syn er det nettopp dette som gjør utelatelsene problematiske.»
Når avisen opplyser om journalistens ene aksje, får leseren etter klagers syn inntrykk av at avisen har redegjort for de relevante forholdene. De mest sentrale bindingene nevnes likevel ikke. Leserne får ifølge klager ikke vite:
- at ansvarlig redaktør Tom Martin Hartviksen er aksjonær i Gudbrandsdølen AS,
- at Hartviksen samtidig er innleid daglig leder i Gudbrandsdølen AS, det samme selskapet konflikten gjelder,
- at Hartviksen ga styreleder Aslak Runde fullmakt til å representere hans aksjer på generalforsamlingen,
- at Redaksjonsklubben ga den samme styrelederen fullmakt til å representere klubbens aksjer,
- at journalist Asmund Hanslien ga Runde fullmakt til å representere sine aksjer.
Samtidig brukes Runde som en sentral kilde når styrets syn på konflikten presenteres, argumenterer klager. Klager mener at saken ikke gjelder én binding, men en samlet struktur av bindinger, og at det er den samlede virkningen PFU må vurdere. Klager skriver:
«For publikum er dette klart egnet til å skape spørsmål om redaksjonens uavhengighet. Jeg mener derfor at GD ikke har vernet om den integriteten og troverdigheten VVP 2.2 krever.»
Dersom PFU ikke finner brudd på VVP 2.2, mener klager at det uansett foreligger et klart brudd på VVP 2.3.
Etter klagers syn er det ikke sentralt om rollene var legitime, eller om de faktisk påvirket journalistikken. GD valgte å opplyse om journalistens ene aksje, men ikke om redaktørens roller og fullmakten til den samme styrelederen som ble brukt som kilde. Dermed ble leserne etter klagers mening fratatt muligheten til selv å vurdere om disse forholdene kunne ha betydning for journalistikkens uavhengighet.
Klager påpeker videre at artikkelen ikke begrenser seg til å referere aktørenes syn. GD foretar ifølge klager også en selvstendig vurdering av utfallet av konflikten. Klager viser til denne formuleringen: «Basert på hvilke eiere som er blitt godkjent som aksjonærer de senere årene, og på formuleringene i vedtektene, virker det ikke sannsynlig at de vil få styrets tilslutning til å overta aksjene.»
Dette presenteres ifølge klager ikke som et sitat eller en vurdering fra styret, men som avisens egen analyse av hva styret sannsynligvis vil beslutte. «Når en avis gjør egne analyser av utfallet i en konflikt som gjelder dens egen majoritetseier, skjerpes behovet for full åpenhet om forhold som kan påvirke publikums tillit til journalistikkens uavhengighet», skriver klager.
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
GD avviser at god presseskikk er brutt. Avisen er enig i at saker som berører avisen selv og eierselskapet, krever særlig årvåkenhet og åpenhet. GD mener likevel at avisen har opprettholdt den redaksjonelle uavhengigheten etter VVP 2.2, og at den med sin disclaimer har opplyst om bakenforliggende forhold etter VVP 2.3.
GD leser klagen først og fremst som en klage på opplysningen nederst i artikkelen. Avisen skriver at intensjonen med denne nettopp var å vise åpenhet om bindinger. Ifølge GD tydeliggjorde formuleringene «flere ansatte» og «redaksjonsklubben» overfor leseren at avisen og eierselskapet er tett sammenvevd, og at innholdet derfor må leses i den konteksten.
GD viser til at avisen og Gudbrandsdølen AS i lokalsamfunnet tradisjonelt blir sett på som samme miljø og selskap. De færreste aksjonærer sier ifølge avisen noe annet enn at de «eier aksjer i GD», og dette har preget avisens tilnærming.
Avisen viser også til at menypunktet «Gudbrandsdølen AS» på gd.no fører direkte til selskapets nettsider. Der ligger blant annet informasjon om administrasjon, vedtekter, aksjetransaksjoner og generalforsamlingsdokumenter åpent for alle.
GD skriver: «Dette ‘frikjenner’ oss ikke når det kommer til å tydeliggjøre bindinger i den enkelte sak, men det beviser i hvert fall at vi så absolutt ikke har gjort noen forsøk på å skjule f eks at ansvarlig redaktør i GD også er daglig leder i Gudbrandsdølen AS.»
Videre skriver avisen: «Med tanke på at vi i februar i år ble felt i PFU på punkt 2.3, også da grunnet omtale av Gudbrandsdølen AS, kunne vi sikkert vært enda tydeligere i våre opplysninger om bindinger nederst i saken. Samtidig: Hvor detaljert og utfyllende skal en disclaimer være?»
GD opplyser: «Fordi ansvarlig redaktør sitter i styrerommet når styret i Gudbrandsdølen AS diskuterer aksjonærpolitikk og aksjetransaksjoner, er det nyhetsredaktør eller frontredaktør som håndterer redaksjonelle diskusjoner og avgjørelser knyttet til alle saker som omhandler selskapet.»
Om VVP 2.2 viser GD til at klager selv skriver at klagen ikke handler om hvorvidt rollene og bindingene er legitime. Avisen fremholder at daglig leder i Gudbrandsdølen AS, som også er ansvarlig redaktør og administrerende direktør i GD, ikke har hatt noen rolle i det redaksjonelle arbeidet med saken. Journalisten har ifølge avisen arbeidet helt fritt, med frontredaktøren som redaksjonell leder.
Når det gjelder fullmaktene, anfører GD at det er en utbredt og rent praktisk ordning i selskaper med mange småaksjonærer at ansatte og redaksjonsklubben gir styrelederen fullmakt til å representere aksjene sine på generalforsamlingen. «Dette er en passiv handling for å sikre representasjon, og trenger ikke å bety at de tar stilling til de ulike sidene i en aksjonærkonflikt», skriver avisen. GD viser til at fullmaktsoversikten klager selv har sendt inn, viser at det er svært normalt at styreleder håndterer fullmakter på vegne av mange småaksjonærer. At styrelederen uttaler seg, er ifølge GD naturlig, ettersom han representerer styrets syn i konflikten.
GD fremholder at journalisten har intervjuet kildene uavhengig av at han eier én aksje. Han har også gjort det uavhengig av hvem som formelt forvalter de ansattes ofte symbolske aksjeposter på generalforsamlingen. Journalistens vurdering av at Ask Media neppe ville få godkjent sine aksjekjøp, er ifølge avisen basert på åpne kilder, blant annet selskapets vedtekter, og på normale journalistiske, faktiske vurderinger.
Avisen mener det er viktig og riktig at GD omtaler konflikten. Avisen skriver at «når en av byens fremste næringslivstopper plutselig kjøper aksjer i selskapet, til en pris langt over hva som har vært vanlig, har det åpenbart nyhetsverdi». GD opplyser at ingen journalister i avisen er uten bindinger i saken, og at avisen heller ikke hadde noen frilanser uten bindinger. Avisen beskriver journalist Asmund Hanslien som en erfaren journalist som kjenner historien i selskapet, lager mange næringslivssaker og har høy integritet i lokalsamfunnet. Han eier kun én symbolsk aksje. «Vi valgte å la han lage saken, men opplyste da om hans bindinger», skriver GD. Samlet mener avisen at den har opprettholdt den integriteten og troverdigheten VVP 2.2 krever: «Bindingene har eksistert, de er opplyst om, men de har ikke påvirket den journalistiske prosessen.»
GD opplever at klagen egentlig bunner i misnøye med hvordan GD dekker konflikten i eierselskapet. Avisen viser derfor til VVP 2.1, som sier: «Den ansvarlige redaktør (…) avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet.»
Og videre:
«At GD dekker saken ut fra frie, journalistiske vurderinger – og ikke lar seg diktere av aksjonærer som ønsker en spesifikk vinkling – er selve kjernen i vår uavhengighet», skriver avisen.
Avisen skriver videre: «Så har vi tatt til oss at vi må opplyse om bindinger, all den tid de foreligger, og i denne saken er umulige å komme utenom, og det har vi gjort.»
Avslutningsvis fastholder GD at god presseskikk ikke er brutt. Avisen opplyser likevel at den ved senere anledninger vil gi enda flere detaljer om bindingene i og mellom selskapene, og om berørte ansatte.
GD ser fram til PFUs vurdering og en avklaring som kan veilede både GD og andre medier: «For lokalaviser med tette, historiske eierstrukturer og kryssende verv er det ofte krevende å finne balansen mellom fullstendig åpenhet og artikler som drukner i disclaimere.»
Replikk fra klager og mediet
Klager fastholder sitt syn, og mener GD kommer med en ny opplysning som forsterker problemstillingen både etter VVP 2.2 og 2.3.
Han viser til GDs opplysning om at ansvarlig redaktør sitter i styrerommet når styret diskuterer aksjonærpolitikk og aksjetransaksjoner. Klager viser også til at det fremgår av Brønnøysundregistrene at Hartviksen er daglig leder i Gudbrandsdølen AS og har prokura alene.
Etter klagers syn viser GDs egen håndtering at dette ikke er en perifer eller rent formell dobbeltrolle. Avisen har selv vurdert rollekonflikten som så relevant at ansvarlig redaktør ikke skal delta i redaksjonelle avgjørelser om selskapet.
Klager spør: «Når bindingen er så relevant at ansvarlig redaktør må holdes utenfor redaksjonelle avgjørelser om Gudbrandsdølen AS, hvordan kan den samtidig være så lite relevant at leserne ikke trenger å få vite om den?»
GDs hovedforsvar under VVP 2.2 er ifølge klager at Hartviksen ikke deltok i arbeidet med artikkelen, og at journalisten arbeidet fritt. Klager mener dette bygger på en for snever forståelse av punktet. Han understreker: «Klagen bygger ikke på en påstand om at Hartviksen faktisk instruerte journalisten eller påvirket den konkrete artikkelen.» Spørsmålet er etter klagers syn om rolleblandingen og bindingene «er av en slik karakter at de kan skape interessekonflikter eller spekulasjoner om inhabilitet og dermed utfordre redaksjonens integritet og troverdighet».
Ansvarlig redaktør deltar på den ene siden som daglig leder på selskaps- og eiersiden når styret diskuterer aksjonærpolitikk og aksjetransaksjoner. På den andre siden er han øverste ansvarlige redaktør for mediet som skal dekke de samme spørsmålene journalistisk, argumenterer klager.
Klager skriver: «At GD har funnet det nødvendig å etablere en intern ordning for å håndtere rollekonflikten, fjerner ikke nødvendigvis problemet etter VVP 2.2. Det bekrefter samtidig at konflikten mellom rollene er reell nok til at den må håndteres.»
Klager mener fullmaktene ikke kan vurderes som en «passiv handling» og en «rent praktisk ordning» løsrevet fra den konkrete situasjonen: «Dette er ikke en ordinær og konfliktfri eiersituasjon.» Han viser til at artikkelen selv omtaler en «vedvarende kamp» om eierskapet, en «maktkamp» og en pågående rettslig konflikt om styrets eierbegrensninger. Det er i denne situasjonen at redaktøren, journalisten og Redaksjonsklubben har gitt fullmakt til styreleder Runde. Redaksjonsklubbens fullmakt gjaldt 2.320 aksjer.
Klager hevder ikke at dette dokumenterer hva den enkelte fullmaktsgiver mener om ethvert spørsmål i konflikten, «men i en så åpen eierkonflikt er det vanskelig å se at det er presseetisk irrelevant hvem sentrale redaksjonelle aktører velger å overlate sin aksjonærrepresentasjon til».
Klager skriver videre: «For en utenforstående leser vil det kunne være nærliggende å oppfatte dette som et uttrykk for tillit til styrelederen og hans utøvelse av aksjonærmakten.»
Han påpeker at Runde ikke er en perifer aktør. Runde er styreleder, representerer styrets standpunkt og brukes som sentral kilde i artikkelen. Summen av forholdene er etter klagers syn «klart egnet til å skape spørsmål om redaksjonens nødvendige distanse til den ene siden i konflikten».
Om VVP 2.3 skriver klager at problemet med disclaimeren ikke er at den er feil: «Problemet er hva GD valgte å fortelle – og hva avisen utelot.» Leserne fikk vite om journalistens ene aksje. De fikk ikke vite at ansvarlig redaktør var daglig leder i selskapet, eller at han ifølge GD selv sitter i styrerommet når aksjonærpolitikk og aksjetransaksjoner diskuteres. De fikk heller ikke vite om hans aksjeeierskap og fullmakt, eller om Hansliens og Redaksjonsklubbens fullmakter. GDs påstand om at bindingene «er opplyst om», er derfor etter klagers syn ikke dekkende: «Noen bindinger ble opplyst. De sentrale bindingene klagen gjelder, ble ikke opplyst.»
Klager mener heller ikke at GDs henvisninger til lokalsamfunnets oppfatning av avisen og selskapet som samme miljø, eller til selskapets nettsider, besvarer hovedspørsmålet etter VVP 2.3. «En leser kan heller ikke forventes å foreta egne undersøkelser i selskapsinformasjon for å finne bindinger som mediet selv har plikt til å være åpent om når de er relevante», skriver han.
GDs spørsmål om hvor detaljert en disclaimer skal være, mener klager er «en avsporing». Klagen krever ingen omfattende redegjørelse om selskapets eierstruktur. Opplysningen kunne etter klagers syn vært gitt i én kort setning.
Klager bestrider ikke redaktørens rett etter VVP 2.1 til å bestemme det redaksjonelle innholdet, og skriver at «GD står fritt til å velge journalist, vinkling, kilder og spørsmål». At GD trekker dette inn i tilsvaret, «kan tolkes som et forsøk på å avspore hva klagen handler om», mener klager.
GD fastholder i sin sluttreplikk at det er helt på sin plass at avisen omtaler striden og andre saker om Gudbrandsdølen AS, selv om dette er det dominerende eierselskapet i mediehuset.
«Skal vi kunne lage saker om Gudbrandsdølen AS, har det vist seg svært vanskelig å få til uten at det oppstår bindinger», skriver avisen.
GD viser til at Redaksjonsklubben er tiende største aksjonær i selskapet, og at flere i GDs administrasjon og ledelse også eier aksjer. Avisen viser også til at Gudbrandsdølen og GD oppleves som ett og samme blant folk flest. GD har ifølge avisen generelt få frilansere å ta av, og enda færre som kan løse en slik konfliktsak på en god måte. Frilanseren avisen tidligere har brukt på saken, og som laget saken avisen ble innklaget for i februar, var ikke tilgjengelig da den påklagede artikkelen ble laget.
GD skriver: «Dersom GD har brutt VVP 2.2 i denne saken, må det bety at 1) Journalisten kunne ikke skrive om saken, eller 2) Ansvarlig redaktør kan ikke være både ansvarlig redaktør i GD og daglig leder i Gudbrandsdølen AS, eller 3) Ansvarlig redaktør kan ikke eie aksjer i Gudbrandsdølen AS og gi fullmakt til styreleder.»
Avisen viser til at den allerede har forklart hvorfor journalisten kunne skrive saken, og at hans aksje ble opplyst i disclaimeren.
GD anfører videre at det er svært vanlig at ansvarlig redaktør også er administrerende direktør eller daglig leder. Ofte gjelder det ett og samme selskap, men problematikken er etter avisens syn den samme.
GD viser til Trønder-Avisa som eksempel: «Om Trønder-Avisa skriver om konflikter som har utgangspunkt i styrerommet, er fortsatt ansvarlig redaktør også administrerende direktør. Også han sitter i styrerommet under alle diskusjoner - fordi daglig leder har plikt til å være til stede.»
Det er ifølge avisen heller ikke uvanlig at ansvarlig redaktør eier aksjer i mediehuset, enten direkte eller i et overordnet eierselskap. At redaktøren gir fullmakt til styreleder, er etter GDs syn «både logisk og vanlig», ettersom styreleder stemmer for styrets innstilling på generalforsamlingen.
GD skriver: «Om ansvarlig redaktør/daglig leder var såpass uenig i styrets innstilling til saker i generalforsamling at hen ikke ville gitt fullmakt til styreleder, ville vedkommende mest sannsynlig også forlatt sin stilling.»
Avisen fastholder at VVP 2.2 ikke er brutt.
Når det gjelder VVP 2.3, skriver GD at detaljene i en disclaimer er «en vanskeligere diskusjon».
Avisen viser ansvarlig redaktørs rolle som daglig leder i eierselskapet: «Vi ser at vi med fordel kunne opplyst om dette - og dessuten vært tydelige på at ansvarlig redaktør ikke håndterer redaksjonelle vurderinger knyttet til Gudbrandsdølen AS.»
Samtidig mener GD at det fortsatt er et spørsmål hvor detaljert en disclaimer skal være: «Hvor går grensa?»
Avisen skriver: «Vi mener at vi har opplyst leserne om sterke bindinger mellom GD og Gudbrandsdølen - og mellom redaksjonen og Gudbrandsdølen. Dette ligger også implisitt i saken. Du leser altså ikke den innklagede saken uten å forstå at det er sterke bindinger her.»
Tilsvarsrunden er avsluttet.