PFU-sak 26-204Foreningen Huset på Eg ved tidl. styreleder Knut R. Johannessen mot Fædrelandsvennen
Presseetiske temaer
Publiseringsdatoer
11.02 og 11.02.2026
Registreringsdato
11.08.2026
Behandlingsdato
25.11.2026
Behandlingstid
106 dager
Innklagede publiseringer
Klagen
Klager er Foreningen Huset på Eg ved styreleder Knut R. Johannessen, som opplyser at foreningen på klagetidspunktet er under konkursbehandling. Han anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
- 3.2, om opplysningskontroll og kildekritikk
- 4.1, om saklighet og omtanke
- 4.13, om rettelse
- 4.14, om samtidig imøtegåelse
Slik klager ser det, ble det i publiseringen fremsatt en sterk beskyldning om at foreningen Huset på Eg «ble tappet for penger». Klager viser til følgende uttalelse:
«– Hele historien er et sorgens kapittel bortsett fra perioden da Ansgar Gabrielsen var styreleder i foreningen. Hvordan kunne Knas sitte og se på at selskapet ble tappet for penger? spurte Jannike Arnesen (Ap).»
Klager skriver: «Beskyldningene er av faktisk art, av en slik alvorlighetsgrad at de i praksis insinuerer straffbare forhold, og de retter seg mot en identifiserbar krets: Foreningens styre og styreleder. Ingen i styret ble kontaktet av redaksjonen før publisering.»
Klager avviser at foreningen skal ha blitt tappet for penger, og mener også at påstanden om at KNAS sto uten mulighet til å gripe inn, er feil. Slik klager ser det, har avisen bygget artikkelen «ensidig på den usanne og feilaktige fremstillingen som ble gitt i formannskapsmøtet», og ikke undersøkt «sentrale, kontrollerbare fakta».
Klager anfører i denne sammenheng blant annet at «KNAS fikk gjentatte henvendelser fra foreningen hvor foreningen oppfordret KNAS til at partene burde møtes for å forhandle om en løsning», men at dette «ble konsekvent avslått av KNAS, til tross for at KNAS visste godt at ingen av partene hadde mulighet til å løse saken ensidig». Ifølge klager var foreningen og KNAS «gjensidig bundet av en 10-årig uoppsigelig leieavtale noe begge parter gjennom forhandlinger kunne ha endret».
For å gi et riktigere bilde av saken, mener klager at Fædrelandsvennen burde konfrontert KNAS med spørsmål om hvorfor garantien ikke ble påkalt. Klager skriver: «Hadde KNAS benyttet seg av garantien, ville det ikke påløpt noe tap på NOK 8,6 millioner slik Fædrelandsvennen skriver at det gjorde. Det ville heller ikke vært noe krav for KNAS å melde i boet på NOK 2,4 millioner. Det er uforståelig at Fædrelandsvennen ikke har konfrontert KNAS med spørsmål om hvorfor garantien ikke ble påkalt. I stedet blir det etterlatte inntrykket at det er foreningen som er skyld i at KNAS har pådratt seg et tap.»
Klager opplyser å ha vært i kontakt med Fædrelandsvennen etter publisering, der han krevde «retting av artikkelen, samt krav om dementi av de usanne opplysningene og beklagelse av at disse ble satt på trykk». Klager anfører at det kun førte til at artikkelen ble oppdatert med en uttalelse fra ham, noe klager ikke anser som tilstrekkelig.
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Fædrelandsvennen (FVN) viser til atavisen over flere år har publisert «et stort antall nyhetsartikler, oppdateringer og kommentarer om Foreningen for barnepalliasjon, prosjektet Andreas Hus, det senere navnet Huset på Eg, bruken av offentlige midler, styreskiftene, leieforholdet med det kommunale eiendomsselskapet KNAS og konkursen.»
Avisen anfører: «Da Fædrelandsvennen publiserte saken fra formannskapsmøtet i februar 2026, møtte altså ikke våre lesere sakskomplekset for første gang.De møtte enda et kapittel i en langvarig og løpende nyhetssak om et offentlig finansiert prosjekt som aldri åpnet, en forening som gikk konkurs og et kommunalt bygg som fortsatt sto ubrukt. Denne konteksten fritar ikke Fædrelandsvennen fra selvstendig opplysningskontroll eller samtidig imøtegåelse når vilkårene er oppfylt. Den forklarer imidlertid hvorfor den innklagede artikkelen var utformet som en kort statusrapport fra et politisk møte, hvorfor kritikken i artikkelen var rettet mot KNAS' håndtering, og hvorfor uttrykket ‘tappet for penger’ ble lest mot et omfattende, allerede kjent økonomisk og politisk forløp som hadde pågått i årevis, fra lenge før klager kom inn i bildet.»
Når det gjelder klager og Foreningen Huset på Eg, anfører FVN at Knut R. Johannessen ikke hadde noen rolle i etableringen av huset, tildelingen av tilskuddsmidler, byggingen av huset eller pengebruken som utløste granskning i 2022. FVN opplyser: «Han kom inn på et sent tidspunkt, etter at forsøket på å etablere barnehospicet var stanset og det daværende styret ønsket en styrt avvikling. På generalforsamlingen 12. april 2023 sa medlemmene nei til avvikling. Det ble valgt et nytt styre med Johannessen som styreleder. Det nye styret fikk mandat til å forsøke å videreføre foreningen og omgjøre myndighetenes vedtak. For Fædrelandsvennens lesere fremsto han dermed plutselig som den sentrale aktøren i den videre kampen for foreningens framtid og de økonomiske utfordringene.»
Slik FVN ser det, er hovedspørsmålet i foreliggende klage om avisens gjengivelse av spørsmålet fra formannskapsrepresentant Jannike Arnesen til KNAS, og KNAS’ svar, inneholder «en sterk beskyldning av faktisk art mot Foreningen Huset på Eg, dets nåværende eller tidligere ledelse, dets nåværende eller tidligere styre(r) eller spesifikt tidligere styreleder Knut R. Johannessen, slik at andre en[n] KNAS skulle vært kontaktet for samtidig imøtegåelse etter VVP 4.14.»
Avisen mener svaret på det spørsmålet er nei, og opplyser at opptak for formannskapsmøtet viser at andre deler av det politikeren sa i møtet var «vesentlig sterkere og direkte rettet mot styrelederen», og inneholder «en mulig beskyldning om personlig berikelse». Redaksjonen valgte imidlertid bevisst ikke å publisere dette, og avisen utelot ord som «styreleder» og «egen lomme». Publiseringen inneholdt dermed ikke «den delen av utsagnet som knyttet pengestrømmen til Johannessen personlig», påpeker FVN. Etter avisens syn er det gjengitte i stedet en «journalistisk konsentrering av den delen av spørsmålet som gjaldt KNAS».
Avisen argumenterer: «Subjektet for kritikken i den publiserte setningen er KNAS: Hvorfor satt KNAS og så på, og hvilke muligheter hadde selskapet til å gripe inn? Svaret som følger, handler tilsvarende om KNAS' handlingsrom. Det avgjørende er kombinasjonen av ordlyd, adressat og kontekst: Den personrettede beskyldningen ble bevisst utelatt, spørsmålet ble rettet til KNAS, og KNAS fikk svare umiddelbart.»
Avisen skriver også: «Vi ser at ordet ‘selskapet’ i denne sammenhengen kunne forstås som foreningen, eller at lesere med kjennskap til sakskomplekset kunne vite eller finne ut hvem som hadde sittet i de ulike styrene. Det avgjørende er at den publiserte teksten ikke hevdet eller antydet at Johannesseneller styret eller noen i ledelsen hadde tilegnet seg penger, begått ulovlige handlinger eller handlet for egen vinning. Den direkte og alvorlige beskyldningen som kunne ha utløst samtidig imøtegåelse, ble utelatt.»
Når det gjelder anførselen om at formuleringen «tappet for penger» i seg selv skulle insinuere straffbare forhold, mener FVN at det er «en for spesifikk forståelse», sett i lys av konteksten. Slik avisen ser det, kan den også vise til at «midler og økonomisk handlingsrom gradvis var blitt brukt opp, mens bygget sto ubrukt og foreningen endte i konkurs». Avisen avviser at artikkelen omtalte at noen eventuelt hadde handlet kritikkverdig eller ulovlig, og understreker at publiseringen altså var en kort rapport fra formannskapsmøte som handlet om hva kommunen skulle gjøre med det tomme bygget.
Etter avisens syn er også kravet i VVP 3.2 godt ivaretatt: «Vi mener de sentrale økonomiske opplysningene i artikkelen hadde et dokumentert faktisk grunnlag», skriver FVN.
Avisen påpeker videre at det kommer tydelig frem i artikkelen at formuleringen «tappet for penger» kom fra en folkevalgt i et offentlig møte, og at det altså ikke handler om Fædrelandsvennens konklusjon.
FVN anfører: «Fædrelandsvennen er selvsagt innforstått med at redaksjonen har et selvstendig ansvar også når uttalelser hentes fra et offentlig møte. Dette ansvaret ble ivaretatt ved at redaksjonen redigerte bort den udokumenterte personanklagen, avgrenset gjengivelsen til KNAS' rolle og opplyste om det økonomiske forløpet som spørsmålet bygget på.»
Avisen fortsetter: «Det forelå dessuten et faktisk grunnlag for å omtale økonomisk uttømming av foreningen.På publiseringstidspunktet var det ubestridt at foreningen var konkurs, at huset som kostet 165 millioner kroner av offentlige midler fortsatt stod ubrukt, at ikke et eneste barn har fått hjelp, at KNAS hadde vært uten leieinntekter i om lag to år, og at KNAS hadde meldt et betydelig krav i boet. Dette ga et faktisk grunnlag for en politiker til å beskrive utviklingen som at virksomheten eller prosjektet var blitt ‘tappet for penger’, forstått som at midler og økonomisk handlingsrom var brukt opp. Formuleringen er spiss, men som en tydelig politisk replikk ikke spesielt uvanlig. Og den ble ikke ledsaget av noen redaksjonell påstand om underslag, ulovlige uttak eller personlig vinning.»
Med hensyn til klagers anførsel om at KNAS kunne ha forhandlet med foreningen, og at en kommunal garanti kunne vært gjort gjeldende, innvender avisen at dette handler om klagers vurdering av hvordan tapet kunne vært unngått eller fordelt. «Det dokumenterer ikke at artikkelens gjengivelse av møtet var feil», argumenterer FVN, som også bemerker: «Artikkelen slår ikke fast at KNAS juridisk var avskåret fra enhver handling. Den refererte administrerende direktørs forklaring i møtet: KNAS mente at selskapet sto uten mulighet til å gripe inn. At klager mener KNAS kunne ha valgt forhandlinger eller påkalt en garanti, gjør ikke gjengivelsen av KNAS' standpunkt uriktig.»
For øvrig viser avisen til at den i den løpende dekningen flere ganger har undersøkt garantispørsmålet, noe som har vist at spørsmålet om garantien har vært omstridt. FVN konkluderer: «Vi ser ikke at det var grunnlag for å gå opp denne separate tvisten på nytt for å kunne referere KNAS' orientering og politikernes reaksjoner. Fædrelandsvennen mener på denne bakgrunn at VVP 3.2 ikke er brutt.»
Videre bekrefter avisen at den ble kontaktet av klager to dager etter publisering, og at klager da skrev at kontakten var «off the record», at han ikke ønsket medieoppmerksomhet om sin person, og at han ville komme tilbake med en nærmere redegjørelse for de faktafeilene han mente artikkelen inneholdt. FVN opplyser: «Redaksjonen bekreftet at e-posten var mottatt og opplyste at den avventet hans tilbakemelding. Den kom først flere måneder senere. (…) Da Johannessen senere kom tilbake med sitt budskap, tok Fædrelandsvennen dette inn i artikkelen.»
Ifølge avisen har klager imidlertid aldri dokumentert konkrete feil i det publiserte som utløser krav om dementi eller beklagelse: «Etter at klager kom tilbake med sitt standpunkt, oppdaterte Fædrelandsvennen artikkelen med en omfattende kommentar fra Johannessen (…) Oppdateringen gjør klagers syn og de senere bostyrerkonklusjonene lett tilgjengelige for leseren. Den er et uttrykk for redaksjonell ryddighet i en sak som har utviklet seg over tid, ikke en erkjennelse av at den opprinnelige artikkelen inneholdt en dokumentert feil.»
Avisen påpeker også at oppdateringer ikke må tolkes «som et svar på 4.14, men som dokumentasjon på at redaksjonen har ivaretatt tilsvarsretten og synliggjort senere, relevante opplysninger i tråd med VVP 4.13 og 4.15».
For øvrig avviser FVN også at publiseringen skulle være i strid med VVP 4.1: «Saken hadde klar offentlig interesse. Artikkelen var nøktern i form og språk, og den gjenga en åpen politisk diskusjon om KNAS' håndtering av Huset på Eg. Redaksjonen utviste omtanke ved å utelate den klart mest belastende delen av Arnesens uttalelse (…). Den innklagede artikkelen inneholdt ingen navngivning av Johannessen i den aktuelle passasjen, ingen bildebruk knyttet til ham og ingen redaksjonell konstatering av straffbare eller klanderverdige handlinger fra hans side.»
I lys av ovennevnte avviser avisen alle klagens anførsler om brudd på god presseskikk.
Replikk fra klager og mediet
Klager konsentrerer sin replikk om VVP 3.2 og 4.14, og mener klagen kan oppsummeres i tre spørsmål:
1. Var påstanden om at selskapet ble «tappet for penger» en sterk beskyldning av faktisk art?
2. Var klagerne identifiserbare for avisens lesere?
3. Kontrollerte avisen faktagrunnlaget for påstanden om tapping før den ble satt på trykk?
Klager anfører at FVN har vist til opptak fra formannskapsmøtet, og at redaksjonen var kjent med hva som ble sagt i møtet, idet avisen opplyser å ha utelatt sterkere utsagn. Klager argumenterer: «Her legger redaksjonen selv frem sakens kjerne. Før publisering visste Fædrelandsvennen at beskyldningen gjaldt styrelederen, og at den gikk ut på at han hadde tømt foreningen for midler, muligens til egen lomme. Redaksjonen strøk ordene ‘styreleder’ og ‘egen lomme’, men beholdt selve kjernepåstanden om at selskapet ble ‘tappet for penger’. Et selskap tapper ikke seg selv. Ordet ‘tappet’ er ikke en nøytral beskrivelse av underskudd eller dårlig økonomi; det forutsetter en aktiv, illojal handling utført av dem som disponerer selskapets midler. I en forening er det styreleder og styret. Ved å stryke ordet ‘styreleder’ fjernet ikke redaksjonen beskyldningen – den anonymiserte utsagnet på overflaten og utvidet samtidig trefflaten til også å ramme styret som helhet.»
Etter klagers syn kan FVN ikke komme unna med at den redigerte, fordi redaksjonen visste «at kilden med ordet ‘tappet’ siktet til urettmessig tapping utført av styreleder». Klager anfører: «Redaksjonen kan da ikke i ettertid hevde at det publiserte sitatet bare var ment som en ufarlig beskrivelse av pengebruk, uten samtidig å erkjenne at den konstruerte et nytt meningsinnhold i anførselstegn. Det tilsvaret kaller omtanke, beviser tvert imot at redaksjonen innså at påstanden utløste presseetiske plikter, men valgte en kosmetisk omskriving fremfor å kontakte den angrepne parten. Leseren fikk påstanden om tapping. Den påstanden rammet, fikk aldri spørsmålet.»
Klager innvender at det heller ikke har betydning at den som rammes ikke er navngitt – «det er tilstrekkelig at den som rammes er identifiserbar for en krets av lesere». Slik klager ser det, viser FVNs tilsvar at klager også var identifiserbar for det brede lag av leserne, idet avisen viser til at publiseringen inngikk i et sakskompleks som har vært dekket over tid. For øvrig viser klager til at påklaget publisering også lenket til en tidligere artikkel om kritikk mot klager personlig: «En leser som lurte på hvem som hadde ‘tappet’ selskapet, trengte ikke engang å huske tidligere omtale – avisen la selv ved navnelappen i bunnen av artikkelen på publiseringstidspunktet. At redaksjonen i august 2026 tilbød å fjerne lenken, understreker nettopp denne koblingen.»
Videre fastholder klager at foreningens styre også var en sentral og åpenbar kilde å kontakte for kontroll av påstanden om at foreningen ble tappet. I tillegg mener klager at avisen skulle utfordret politikeren på hva hun bygde sin påstand på: «Det er ingenting i tilsvaret fra redaksjonen som tilkjennegir at man hadde noen slik kontakt med henne, altså i den hensikt å kontrollere påstanden som ble fremsatt.»
Avslutningsvis skriver klager: «Vi ber utvalget legge til grunn at Fædrelandsvennen 11. februar 2026 publiserte en sterk beskyldning av faktisk art som rammet foreningen og dens styre, uten å kontrollere faktagrunnlaget, at redaksjonen før publisering visste hvem beskyldningen gjaldt, og at den valgte å omskrive sitatet fremfor å gi den angrepne parten mulighet til samtidig imøtegåelse. Vi ber om at Fædrelandsvennen felles for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 og punkt 3.2.»
Fædrelandsvennen støtter at klagen konsentreres om VVP 3.2 og 4.14, men fastholder at avisen ikke har brutt god presseskikk, og at kritikken som kom frem i det aktuelle sitatet, var rettet mot KNAS, som kom til orde.
Avisen anfører: «Klager leser artikkelen som en indirekte beskyldning mot han som styreleder. Vi minner derfor om at foreningen har hatt flere styreledere og daglige ledere. De alvorligste, økonomiske forholdene som utløste gransking, tilskuddsstans og tilbakebetalingskrav, oppsto før klager kom inn i bildet. Selv om Johannessen skulle ha rett i at enkelte lesere indirekte kunne identifisere ham i denne sammenhengen, inneholdt den publiserte teksten ingen sterk beskyldning av faktisk art mot ham.»
Slik FVN ser det, må den typen «indirekte tolket kritikk» som klager argumenterer for, falle inn under tilsvarsretten jf. 4.15, og avisen viser til at den oppdaterte publiseringen med klagers uttalelse da han kom med den etter publisering.
Videre påpeker avisen at den først i forbindelse med foreliggende klage, altså i etterkant av publiseringen, gikk inn og hørte på opptaket fra formannskapsmøtet for å kontrollere hva politikeren sa. FVN forklarer: «Poenget er å vise frem det som er en høyst normal journalistisk prosess. Hver dag redigerer vi titalls utsagn, debattinnlegg, kommentarer og sitater. Man kan gå på en pressekonferanse med feks statsministeren og kun gjengi ett sitat, eller til og med bare deler av et sitat, fordi det er det som er journalistisk interessant. Akkurat som vi gjorde i den innklagede artikkelen. Formannskapsmøtet handlet om KNAS´ håndtering av den omstridte eiendommen. Fædrelandsvennen gjenga den delen av Arnesens spørsmål som formidlet krikken mot KNAS og selskapets muligheter til å gripe inn. At Arnesen også sa andre ting enn det vi gjengir i vår artikkel, kan ikke rammes av presseetikken. I så fall ville vi beveget oss ut i et uhyre krevende landskap. At upublisert meningsinnhold skal kunne leses inn i artikkelen i ettertid. PFU må vurdere det Fædrelandsvennen faktisk publiserte. Denne artikkelen er ikke et brudd med 4.14 i VVP.»
Hva gjelder spørsmålet om VVP 3.2 er innfridd, oppfatter FVN klager slik at han mener avisen skulle kontrollert om foreningen faktisk var blitt «tappet for penger». FVN påpeker at en slik forståelse bygger på at formuleringen leses som «en konkret redaksjonell beskyldning om underslag, personlig berikelse eller andre ulovlige disposisjoner», noe avisen avviser å ha publisert i dette tilfellet. Avisen påpeker: «Det kom tydelig frem at dette var en formulering fra en folkevalgt under et politisk møte. Uttrykket bør i denne sammenhengen forstås som en spiss politisk karakteristikk av at foreningens midler og økonomiske handlingsrom var brukt opp, samtidig som prosjektet faktisk aldri kom i drift.»
FVN konkluderer: «Klager, som verken ble navngitt eller på andre måter direkte identifisert, ble ikke utsatt for sterke beskyldninger av faktisk art i den publiserte teksten. Det faktiske bakteppet for den politiske formuleringen var omfattende dokumentert. Fædrelandsvennen mener derfor at verken VVP 4.14 eller VVP 3.2 er brutt.»