PFU-sak 25-217Wenche Søreide Rudi mot NRK

Klager mistet foreldrene sine i ulykken. Hun anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.9, om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet
• 4.6, om å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker kan virke på ofre og pårørende.

Klager reagerer på at ikke hun ble kontaktet av NRK i forkant av publiseringen, og at hun ikke fikk informasjon om at radiodokumentaren var under produksjon. Hun viser til at rasulykken var en særegen ulykke i Norge. På dette tidspunktet kunne TV 2 Nyhetskanalen ha direktesendinger om ulykken døgnet rundt, skriver klager. «Dette rammet de omkomne og etterlatte på en helt annen måte enn tidligere. På grunn av det større medieomfanget, vil det anses at journalister bør ta hensyn til dette, noe som kan være lett å glemme i dagens medier. Siden det er NRK som står bak produksjonen har flere gitt uttrykk for at etterlatte bør bli informert om påbegynnende produksjon og eller publisering». Klager anfører at flere etterlatte fortsatt sliter med vedvarende traumer og sorg. At hun som etterlatt ikke ble informert før publiseringen fant sted, skaper et forvrengt tillitsbilde og gjentakende traumer, fremholder hun.

Videre skriver klager at det er lett å finne frem til identiteten til de omkomne, selv om hennes foreldre omtales som et par i 40-årene med tenåringsbarn. Hun mener også at etternavnet kan høres i bakgrunnen i et kort klipp av en nødsamtale. Klager anfører at dette er ekstremt belastende for de nærmeste. Etternavnet etterfølges av «Så da er det egentlig seks personer vi ikke vet noe om», et klipp klager mener det var unødvendig å inkludere. «Den sjette personen var broren min man ikke visste hvor befant seg. Han kom senere til rette da det viste seg at han var dratt en dag tidligere på grunn av førstegangstjenesten». Klager anfører at denne delen av episoden direkte rammer henne og hennes nærmeste.

Klager fremhever også en spesifikk sekvens i dokumentaren med beskrivelser fra brannmannskap som reddet ut en gjenlevende. «Dette kan fremkalle sorg og ulike traumereaksjoner hos etterlatte», skriver klager, som ikke opplever det som annet enn «sensasjonsbringende spenning» og mener at det ikke er nødvendig informasjon for publikum. Slik klager ser det, er dette krenkende for de familiene som på samme tidspunkt visste at de fem omkomne fremdeles var inne i blokken.

I episoden heter det at det «i andre etasje bor et par i 40-årene med barn i tenårene». Klager mener at omtalen bærer preg av slurv fra journalistens side. Det var bare broren hennes som var i tenårene på den tiden. Han bodde ikke hjemme på tidspunktet. Selv var klager i begynnelsen av 20-årene og hadde flyttet ut.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

NRK avviser brudd på god presseskikk. Hendelsen var en stor og alvorlig ulykke, som ble bredt omtalt da den skjedde, og som også har blitt omtalt med jevne mellomrom i årene som har fulgt, skriver redaksjonen. Den viser til at navn på de omkomne ble offentlig kjent og publisert etter ulykken, og at noen av de pårørende i ettertid har stilt opp i intervjuer.

«I utgangspunktet er det ikke et presseetisk krav at man må kontakte alle som er berørt hver gang medier omtaler en ulykke som har skjedd for mange år siden, og som er så godt offentlig kjent fra før», anfører NRK. I dette prosjektet har redaksjonen gått tett på for å gjenfortelle historien gjennom redningsarbeidere og lydlogger fra nødsamtaler, og ønsket derfor at de berørte skulle være informert. «Redaksjonen jobbet med å få kontakt med beboere eller pårørende av alle som bodde» i blokken da ulykken skjedde, både for å gi informasjon om prosjektet, og for å kartlegge hvem som kunne tenke seg å medvirke, skriver NRK, som oppgir at noen også fikk tilbud om å høre gjennom podkasten før publisering.

Videre opplyser NRK at redaksjonen først fant kontaktinformasjon til klagers søster, og snakket med henne i november i fjor for å informere om prosjektet. På dette tidspunktet hadde ikke redaksjonen kontaktinformasjon til de to andre søsknene, men spurte om søsteren kunne videreformidle kontakt. Slik journalisten forsto samtalen, frarådet hun redaksjonen om å ta direkte kontakt. «Det ble avtalt å sende mer informasjon på e-post, så familien kunne få vite mer om prosjektet og vurdere om de ønsket å medvirke». Denne e-posten ble sendt samme dag, og journalisten spurte spesifikt etter broren, både for å informere og for å spørre om det kunne være aktuelt med et intervju, oppgir NRK. 17 dager senere fikk redaksjonen svar fra søsteren, der hun informerte om at de ikke ønsket å medvirke. Ønsket «ble respektert av redaksjonen», og journalisten sendte en ny e-post i august i år for å informere om publisering av podkasten. Noen dager senere sendte journalisten nok en e-post for å informere om sendetidspunkt på radio, «også denne med henvisning til at henvendelsen også gjaldt andre i familien».

NRK anfører at redaksjonen tolket formuleringen «Vi ønsker ikke å delta», som at søsteren svarte på vegne av søsknene, og gikk ut fra at alle var orientert om prosjektet. På bakgrunn av dialogen, besluttet NRK ikke å sende flere henvendelser til familien, og at familienavnet ikke skulle brukes i podkasten.

«Vi forstår at det oppleves som en belastning for klageren å oppdage en ny podkast-dokumentar om ulykken uten å kjenne til den på forhånd. Selv om det var redaksjonens intensjon at alle de berørte familiene skulle varsles, mener vi likevel at dette ikke kan være et presseetisk krav i omtale av historiske hendelser», skriver NRK, som viser til at ulykken fant sted for 17 år siden.

NRK peker på at det samtidig ble tatt hensyn til familier som ikke ønsket å medvirke, ved at familiemedlemmer ikke ble navngitt eller direkte omtalt. Det er riktig at man kunne finne navn på omkomne gjennom søk, men disse ble utelatt fra podkasten for ikke å bidra til merbelastning i en dokumentar som gikk tett på den tragiske ulykken, anfører redaksjonen.

Videre skriver NRK at fremstillingen går tett på det som skjedde, både gjennom gjenfortelling fra dem som opplevde ulykken og opptak fra nødsamtaler. «Vi forstår at det kan fremkalle sorgreaksjoner og traumer for etterlatte og andre berørte å høre historier om hvordan overlevende ble reddet ut og andre sterke beskrivelser, men vi mener at historien er fortalt på en måte som ikke går unødig tett på enkeltmennesker som ikke har samtykket til å medvirke», anfører mediet, som også påpeker at den enkelte i stor grad kan velge å oppsøke innholdet – eller la være.

Om klagers anførsel om at familienavnet kan høres i bakgrunnen av en nødsamtale, skriver NRK at redaksjonen ikke har oppfattet at det er dette som blir sagt. «Når man hører klippet uten den andre stemmen over, er det for oss fortsatt ikke mulig å fastslå hva som egentlig blir sagt, og heller ikke å gjenkjenne navnet». NRK anfører at dette ikke er noe lyttere vil oppfatte som et navn i det publiserte.

«Utsagnet ‘Så er det egentlig seks personer vi ikke vet noe om’ fra samme nødsamtaleopptak», er del av en dokumentarisk gjengivelse av hva som skjedde, skriver NRK. Det er riktig at det først ble meldt om seks savnede, der den sjette var klagers bror. I klippet fra nødsamtalen, er det en beboer som forteller hvem han ikke har hatt kontakt med. «Dette er på et veldig tidlig tidspunkt i hendelsen, der ikke alle overlevende er hentet ut av blokka – og før den offisielle listen over savnede var klar», skriver NRK, som mener at det må være akseptabelt at denne samtalen blir gjengitt i en slik kontekst.

«Formuleringen ‘I andre etasje bor et par i 40-årene med barn i tenårene’ viser i podkasten ikke til ulykkestidspunktet, men til tidspunktet da familien flyttet til Fjelltunvegen», skriver NRK, som mener at dette derfor ikke er feil.

Klager hadde ikke mer å tilføye og tilsvarsrunden er avsluttet.