PFU-sak 25-210Tonje Hardersen mot Stavanger Aftenblad

Klager er Tonje Hardersen, som på publiseringstidspunktet var fungerende styreleder i Filmkraft Rogaland, og klaget med samtykke fra daværende daglig leder Anne Lærdal.

Klager anførte brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 - om saklighet og omtanke

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager mente at forsidetittelen i papiravisen, «skjulte lydopptak avslører arbeidsmiljøkrise i Filmkraft», ga inntrykk av en etablert sannhet og ikke en påstand. Avisen hadde ikke dekning for en slik kategorisk påstand, da saken dreide seg om et varsel som ikke var ferdigbehandlet på publiseringstidspunktet. Stavanger Aftenblad formidlet i realiteten uverifiserte påstander, anførte klager. Bruken av ordet «avslører» ga et faktapreg som går lenger enn grunnlaget tilsier, og som det ikke var dekning for i artikkelen.

Spesielt reagerte klager på avisens behandling av hennes samtidige imøtegåelse, ved at kun en del av hennes skriftlige svar ble tatt med. Redaksjonen utelot blant annet at styret hadde behandlet et tidligere varsel rundt nyttår og konkludert med det fortsatt hadde full tillit til daglig leder Anne Lærdal. Klager mente at siden hovedpoengene i svaret ikke var med i den publiserte teksten, ble det ikke gitt reell imøtegåelse, og at dette bidro til en ubalansert fremstilling, som påførte navngitte personer og virksomheten unødige belastninger.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Stavanger Aftenblad avviste brudd på god presseskikk. Avisen understreket at Filmkraft Rogaland er et offentlig selskap som forvalter kommunale, fylkeskommunale og statlige midler, og det var derfor av offentlig interesse hvordan selskapet fungerer.

Redaksjonen anførte at det var et bredt kildegrunnlag i artikkelen:

«Vi har to sentrale kilder som får svare på saken fra administrasjonens og selskapets side, verneombudet som i kraft av sin rolle kan supplere med sitt syn i forhold til ansattes opplevelse, mens Kenny Rettore er talsmann fra eierkommunene.

Kombinert med dokumentet på 275 sider som omhandler seks ulike varslere, der fem av seks er navngitte, og bakgrunnssamtaler Aftenbladet har gjennomført med opp mot flere tidligere og nåværende ansatte og flere av eierkommunene, mener vi at vi har skaffet oss rimelig oversikt over situasjonen i Filmkraft og hatt muligheter til å kontrollere opplysningene som dannet grunnlaget for nyhetssaken.

Redaksjonen mente det var tatt nødvendige hensyn til kravet om saklighet og omtanke, gjennom en dempet eksponering av de omtalte og at artikkelen ble publisert uten kommentarfelt. Samtidig påpekte avisen at ledere må tåle en større belastning publisering medfører, enn for eksempel andre ansatte eller medlemmer av et styre.

Aftenbladet anførte at det var dekning for tittelen i nettutgaven om tildeling av 600.000 kroner til et styremedlem «mot fagfolks råd». Beløpet viste til en faktisk beslutning i styreprotokollen. «Mot fagfolks råd» er begrunnet i at to fagkonsulenter innstilte på avslag til daglig leder i Vedtaks- og innstillingsmøtet, men denne innstillingen ble overprøvd. Videre mente avisen at bruken av «omfattende varsel» også hadde dekning, da varselet er på 275 sider og kommer fra seks nåværende og tidligere ansatte.

Om tittelen på forsiden av papirutgaven påpekte redaksjonen at «skjulte lydbåndopptak» er en faktisk metode varslerne har brukt i innsamlingen til varslene, og dette signaliserer både alvorlighet og varslernes fortvilelse over ikke å bli hørt. Redaksjonen mente dette var presseetisk forsvarlig som en henvisning inn til et større sakskompleks og som også kan begrunnes i ubehageligheter ansatte har stått i:

«Førstesidehenvisninger kan ikke bære et helt sakskompleks, men gi en forsmak på hva saken dreier seg om overordnet. Det mener vi henvisningen gjør, på samme måte som vi mener det er dekning for ordet 'arbeidsmiljøkrise'. Seks ulike varslere, både folk som er ansatt, og som har sluttet, supplert med den omfattende rapporten og bakgrunnssamtalene, mener vi dekker inn ordet. Det er nesten ikke ansatte igjen faktisk på jobb i Filmkraft, og eierkommunene ber om granskning og svar.

(...)

Aftenbladet har fått innsyn i varslene, også detaljer, og kunne sjekke disse opp mot egne intervjuer og bakgrunnssjekker, og mener at prosessen Filmkraft er inne i er alvorlig og en åpenbar arbeidsmiljøkrise.

(...)

At et varsel ikke er ferdig behandlet, er heller ikke ensbetydende med at alle egne, journalistiske undersøkelser eller all form for publisering må vente. De aktuelle varslene i Filmkraft var allerede samlet i rapports form, og krav om saksbehandling fremsatt av eierkommunene. Påstanden om mulig fordeling av offentlige midler i favør av enkelt-aktører er også del av den redaksjonelle vurderingen. Da påhviler det en redaksjon å gjengi situasjonen korrekt, og samtidig ta nødvendige forbehold og hensyn, og gi mulighet til imøtegåelse. Det mener vi Aftenbladets redaksjon har gjort», skrev avisen.

Om klagers påstand om at hun ikke fikk reell samtidig imøtegåelse, anførte redaksjonen:

«Aftenbladet redigerte ned imøtegåelsen, men tok med store deler av de første avsnittene i et omskrevet, indirekte sitat, og avsluttet imøtegåelsen med et direkte sitat av Tonje Hardersen.»

Avisen mente at de indirekte sitatene dekket at styret i januar 2025 konkluderte med at det ikke fantes bevis for at daglig leder hadde opptrådt kritikkverdig i sakene nevnt i varselet fra 13. desember 2024. Redaksjonen anførte at mediene ikke plikter å gjengi alt som sies i et intervju eller sendes i en skriftlig uttalelse. Man kan og må ofte redigere. Avisen mente at omskrivningen av de to første avsnittene i imøtegåelsen til indirekte tekst, var innenfor handlingsrommet for mediers redigering i en kontekst.

Klager fastholdt at Aftenbladet brøt retten til samtidig imøtegåelse gjennom redaksjonell overprøving og «sensurering» av tilsvaret. Klager gjentok at de mest sentrale poengene, som at det tidligere varselet var «grundig behandlet og lukket med full tillit til daglig leder», ble utelatt, noe klager mener er fjerning av substans, ikke redigering.

Klager mente avisenspåstandomåhautvistomtanke gjennom å «dempe eksponeringen» ikke var troverdig, og viste til at avisens profilerte journalister delte artikkelen i sosiale medier

Videre anførte klager at den mangelfulle imøtegåelsen må ses i sammenheng med den svært kategoriske forsidetittelen «Skjulte lydopptak avslører arbeidsmiljøkrise i Filmkraft»:

«PFU har gjentatte ganger understreket at sterke, konstaterende titler krever et solid faktagrunnlag. Her var grunnlaget påstander i en pågående sak. En så belastende tittel skjerpet kravet til en fullverdig og balansert fremstilling. Ved å kombinere en forhåndsdømmende tittel med en sensurert imøtegåelse, skapte avisen en grovt ubalansert dekning som påførte de involverte en unødig og urimelig belastning», skrev klager.

Angående tildelingen av 600.000 kroner, mente klager at Aftenbladet manglet dekning for å skrive at fagfolkene innstilte på avslag. Klager påpekte at tildelingen skjedde under en egen støtteordning kalt Filmbalanse, og at grunnet sykemelding fra fiksjonskonsulenten, ble det hentet inn en oppdatert kunstnerisk innstilling fra en innleid produksjonsrådgiver. Klager fastholder at fagpersoner ikke ble overstyrt, men at man «diskuterte seg fram til å gi en ny ung stemme en sjanse».

Stavanger Aftenblad fastholdt at styrets konklusjon om at det hadde «full tillit» til daglig leder ble dekket inn gjennom at det i artikkelen stod at styret «allerede den 29. januar (konkluderte) med at det ikke fantes bevis for at daglig leder hadde opptrådt på en kritikkverdig måte i de spesifikke sakene som ble nevnt i varselet.»

Videre fastholdt Stavanger Aftenblad at redaksjonen ikke delte artikkelen på sosiale medier, og skrev:

«Vi har retningslinjer for hva våre ansatte kan gjøre som privatpersoner, og den aktuelle delingen Filmkraft refererer til er innenfor vårt eget etiske regelverk. Aftenbladet har likevel ikke full oversikt over egne ansattes publiseringer på sosiale medier, men ønsker på generelt grunnlag at de deltar i den offentlige debatten. Internt diskuterer redaksjonen med jevnlig mellomrom vår rolle i sosiale medier, og at vi må tenke oss om og være bevisste både hva vi deler og hvordan vi opptrer der.»

Om tildelinger av midler, skrev redaksjonen:

«Et møtende varamedlem ble tildelt 600.000 kroner til sitt prosjekt - mot de faglige anbefalingene til produksjonsrådgiver og fiksjonskonsulent. Det er det dekning for i tittelen i nyhetssaken, mener vi. Aftenbladet konstaterer i tillegg at dette ikke var et poeng i imøtegåelsen fra Filmkraft før publisering, da både daglig leder og styreleder hadde hele saken til gjennomlesning og kunne utdypet omstendighetene rundt dette ytterligere.»

Tilsvarsrunden avsluttet.