PFU-sak 25-193Harilastiftelsen Håp mot The Barents Observer

Harilastiftelsen Håp (Klager) mener The Barents Observer har brutt god presseskikk på flere punkter, særlig ved å formidle usannheter om stiftelsens virksomhet og gi en feilaktig fremstilling av historien om to ukrainske jenter.

Klager viser til følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om klare premisser

3.7, om sitatbruk

3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

4.1, om saklighet og omtanke

4.4, om dekning for vinkling

4.13, om rettelse

4.14, om samtidig imøtegåelse

4.15, om tilsvarsrett

Klager avviser at sosialsenteret Lada i Sovjetski støtter krigen i Ukraina og kanaliserer penger og sokker til russiske styrker. Påstanden om at Lada sendte 50.000 rubler for å kjøpe varmeovner til soldater ved fronten, stammet fra en post fra den russiske militære støttebevegelsen SOV24 som Klager sier bygget på feilinformasjon. Klager opplyser at den russiske lederen for Lada-senteret dementerte påstanden overfor journalisten, og at SOV24 har fjernet posten med den feilaktige påstanden.

«Det eneste [journalisten] har avslørt, er at den militære støttebevegelsen SOV24 en gang skrev noe på Vkontakte som ikke stemte.»

Påstanden om at frivillige ved Lada strikket sokker til soldater stemmer heller ikke, og Lada har aldri gjort noen forsendelser til russiske soldater, fremholder klager.

«Fakta er at et slikt prosjekt aldri har funnet sted».

Klager forklarer at påstanden bygger på en Vkontakte-post som inneholdt en «uheldig formulering om at varme sokker ‘ikke ville være unyttig’ for soldater». Lederen for Lada forklarte at dette var et enkelttilfelle skrevet av en medarbeider på eget initiativ, basert på en misforståelse, og posten ble derfor slettet.

Klager anfører at det er fakta at strikkeklubben skaffer varme klær til fattige, og at enkelte eldre kvinner privat kan ha snakket om å strikke sokker til sine egne barnebarn som er soldater, men «det innebærer imidlertid ikke at Lada-senteret har hatt som prosjekt å strikke sokker til soldater».

Klager mener avisen bruker en «ullen ‘guilty by association’-anklage» ved å gjøre et poeng av at Lada-senteret «samarbeider med» Vyborg bispedømme, som «velsigner tanks». Det eneste samarbeidet med bispedømmet i nyere tid var en juletrefest som «overhodet ikke handlet om krigen».

«Historiene og påstandene er dementert, men avisen nekter å rette. Rettelsene ville unektelig medført at historien deres hadde falt sammen, for da hadde de ikke hatt noe igjen å vise til som kunne underbygge den usanne ideen om at stiftelsen brukes til å generere støtte til krigføringen i Ukraina.»

Klager tar videre for seg den delen av publiseringen som handler om de ukrainske jentene. Klager mener Barents Observer har sitert jentenes fostermor feilaktig på at «vi tok jentene hit øyeblikkelig», da dette gir inntrykk av at barnebyen Vårsol aktivt hentet jentene fra Ukraina.

Klager forklarer at jentenes bestemor kom med jentene til Vårsol med bønn om at de kunne bli tatt hånd om.

«Det sa ledelsen ved barnebyen Vårsol ja til, for som det kommer frem i artikkelen, er dette de eneste gjenlevende kjente omsorgspersonene disse jentene har, som er i stand til å ta seg av dem.»

Klager mener også at artikkelen gir et uriktig inntrykk av at Steinar Harila laget en video for å motarbeide påstanden om bortføring av ukrainske barn til Russland generelt. Harila ønsket å imøtegå en påstand om at Vårsol har gjort dette, og at Harilastiftelsen Håp støtter slike institusjoner. Bakteppet var en uttalelse i NRKs Debatten om det pro-russiske partiet FOR og forretningsmannen Atle Berge.

«(…) det stemmer at Atle Bergen ved én anledning ga en pengegave til Harilastiftelsen Håp. Videoen var ment som en reaksjon på at det virket å være i ferd med å bre seg en påstand om at ukrainske barn holdes kidnappet på Vårsol, og det var dette Steinar Harila ville forklare at ikke er sant.»

Klager mener videre at artikkelen feilaktig fremstiller Vårsol som et sted hvor barn indoktrineres med russisk propaganda, basert på markeringen av 9. mai (Seiersdagen) og lederens sosiale medier-innlegg. Feiringen av 9. mai er en 80 år gammel tradisjon som feirer seieren over nazistene i 1945, og det dypt innvevd i kulturen at man feirer denne dagen. Lederen for Vårsol kjenner seg ikke igjen i pro-krig-polemikk i sosiale medier, og en omtalt post handlet om hennes bror som ble drept på slagmarken i Ukraina, og som hun naturligvis sørger over.

Klager opplyser at deres medarbeidere i Russland opplever at journalisten ikke gjorde premissene klare før intervjuene. Klager skriver:

«De opplever selv at de ikke har blitt intervjuet, men at de bare har forsøkt å være imøtekommende og hyggelige de første gangene journalisten tok kontakt, uten at de på det tidspunktet hadde hatt mulighet til å gå inn og undersøke forklaringene på anklagene han kom med (…)

De ukrainske jentenes gudmor oppfattet da journalisten først presenterte seg for henne, at han utga seg for å ringe på vegne av Steinar Harila.»

Klager mener også at Steinar Harilas hovedpoeng i kommentaren han sendte som samtidig imøtegåelse, ble utelatt.

«Det stemmer ikke at han kun sendte ‘bibelsitater’, slik journalisten skriver i slutten av artikkelen. Det han skrev da han sendte en e-post som svar på en henvendelse fra journalisten, var en forklaring om at han er opptatt av å skille mellom politikk og kristen trospraksis, og at han derfor ikke ønsker å gå inn i politiske diskusjoner.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Barents Observer (BO) avviser å ha brutt god presseskikk.

Redaksjonen fastholder at bevegelsen SOV47, som hjelper russiske okkupasjonsstyrker, sa «direkte og utvetydig at stiftelsen ‘Lada’ deltok i innkjøp av varmeovner til soldatene». Dette var tema i to publiseringer på sosiale medier, ifølge BO.

Redaksjonen skriver at selv om Lada-lederen nektet for å ha hjulpet militæret, betyr ikke det at det ikke skjedde, og de «gjenga hennes posisjon» for å la leseren selv gjøre en vurdering.

Redaksjonen hevder Klager gir feilaktig informasjon angående sokkestrikking. På den offisielle siden til Lada sto det bokstavelig at medlemmer strikket sokker til «guttene i SVO-sonen» og til «deltakerne i SVO» (SVO er den russiske forkortelsen for «militær spesialoperasjon», som er Kremls betegnelse på krigen, sekr.anm.). Redaksjonen skriver at lederen for Ladasenteret forsøkte å ignorere dette i samtalen med journalisten.

Redaksjonen mener samarbeid med Vyborg bispedømme, som åpenbart støtter den russiske invasjonen (blant annet ved å «velsigne stridsvogner»), er et sentralt moment som kaster skygge over Harilastiftelsen.

«Stiftelsen “Lada” samarbeidet med Vyborg bispedømme minst to ganger; de samlet inn og delte ut matpakker til trengende, og stiftelsen “Lada” deltok i organiseringen av bispedømmets juletrefest.»

Sletting av innlegg fra Lada og SOV47 etter journalistens kontakt virker å være «et oppriktig forsøk på å feie sporene under teppet», fremholder avisen.

Når det gjelder omtalen av de ukrainske jentene, står det ikke i artikkelen at de ble bortført. Tvert imot siteres en ekspert som mener saken ikke er et bortføringstilfelle, argumenterer BO. Redaksjonen avviser at det skapes inntrykk av at jentene ble hentet av Vårsol-medarbeidere, og kan ikke holdes ansvarlig for «enkelte leseres vrangforestillinger».

Om feiringen av seiersdagen, skriver BO at journalistens oppmerksomhet ble fanget av hvordan den ble feiret, og ikke at den ble feiret.

«I sin klage “glemte” Steinar Harila å nevne viktige detaljer som ble beskrevet i artikkelen. For eksempel det faktum at barn kledd i militæruniform sang hymnen til “Unarmija” – den militaristisk ungdomsorganisasjon opprettet av det russiske Forsvarsdepartementet, som idag helt kontrolleres av Kreml og har som hovedformål å leverer soldater til krigen i Ukraina og skape støtte til krigen blant russiske barn og ungdom. I en annen sang, fremført på scenen i leiren Vårsol, ble soldater og generaler i den russiske hæren kalt “hellige”.»

Redaksjonen mener Harilas ønske om å forbli «utenfor politikken» i en tid med store geopolitiske omveltninger er «infantile».

Direktøren for Vårsol publiserte i tillegg «anti-ukrainske og krigshissende innlegg» på sin personlige side i begynnelsen av invasjonen, fremholder BO, som viser til vedlagte skjermdumper.

Videre argumenterer avisen at journalisten snakket med voksne, myndige personer som forstod at de snakket med en journalist og må ta ansvar for sin ord. «Hvis de ikke var klare for intervjuet, kunne de takket nei. (…) Barents Observers journalist utga seg ikke for å være representant for Steinar Harila.»

Journalisten sendte Steinar Harila 16 konkrete spørsmål. Harilas svar var 6000 tegn som besto «hovedsakelig av bibelsitater eller generelle refleksjoner» og et utsagn om at han ikke ville svare for å unngå politisk diskusjon. Redaksjonen publiserte det som ble ansett som mest betydningsfullt.

Artikkelen hevder ikke at Harilastiftelsen Håp er politisk tilknyttet, men at stiftelsen støtter organisasjoner som har åpenbar politisk tilknytning.

Klager fastholder klagen og mener redaksjonen har en forutinntatt holdning preget av mistillit.

Klager gjentar at de ikke er ansvarlige for hva SOV47 skriver, og at postene ble slettet fordi Lada gjorde SOV47 oppmerksom på at påstandene var uriktige.

Posten om sokkestrikking på Ladasenterets side var en «solo-handling av en frivillig medhjelper, på eget initiativ og basert på en misforståelse». Klager fastholder at strikking av sokker til barnebarn som er soldater, har vært privat initiativ fra bestemødre, dersom det har skjedd, og ikke et prosjekt i regi av Lada.

Klager mener det er kynisk å politisere stiftelsens hjelpearbeid som styres utelukkende av nestekjærlighet. Angående bispedømme-samarbeidet påpeker Klager at historien om presten som velsignet stridsvogner var fra 2020, lenge før fullskalainvasjonen. Avisen unnlot å nevne at stridsvognene var pyntet til Seiersdagen i St. Petersburg, og at presten er militærprest i en avdeling for vernepliktige som ikke deltar i kamphandlinger.

Klager mener det er useriøst å anklage dem for å «feie noe under teppet» uten bevisføring.

Klager fastholder at det skapes et inntrykk av at de ukrainske jentene ble hentet til Russland av Vårsols medarbeidere, gjennom sitatet «vi tok jentene hit øyeblikkelig» uten at dette utdypes.

«(…) vi er opptatt av at det ikke skal etterlates et inntrykk av at barnebyen har hentet dem fra Ukraina, slik en bokstavelig lesning av teksten sier. Det er nedlatende å påstå at en bokstavelig lesning av artikkelteksten er det samme som ‘enkelte leseres vrangforestillinger’.»

Klager fastholder at markeringen av 9. mai er en kulturell tradisjon på grasrotnivå, og at sangvalgene, selv om de fremstår «åpenbart uheldig», ikke ble reflektert over på forhånd i kontekst av påstått støtte til dagens krigføring. Klager presiserer at Vårsol-direktørens innlegg ble skrevet på en privat profil i startfasen av invasjonen, og at stiftelsen er politisk uavhengig. Klager mener redaksjonen antyder at det er kritikkverdig at stiftelsen ikke driver diskriminering basert på medarbeideres ytringer.

Klager anfører også en annen feil i artikkelen: Lada-leder Olga Mironova omtales som lokal folkevalgt politiker «for partiet Forent Russland», men hun opplyser at hun aldri har vært medlem av noe parti.

«Det er riktig at hun er valgt inn som representant i bystyret i landsbyen Sovjetski, der hun er engasjert i lokale saker som angår byens velferd. Men hun opplyser at hun aldri har vært medlem av noe parti og heller ikke er det nå.»

Klager fastholder også at journalisten sviktet når det gjaldt å klargjøre premissene for samtalene. «Journalisten burde vite at det er forskjell på medievante og ikke-medievante kilder.»

Både Ladasenterets leder Olga Mironova og fostermor Marina Drozdova oppfattet samtalene som uformelle forhåndssamtaler/dialoger, og ikke intervjuer for sitatpublisering. Drozdova forteller at journalisten skal ha sagt at han handlet etter Harilas instruksjoner og at Steinar ønsket en artikkel om jentene.

Klager mener Barents Observer minimaliserte den samtidige imøtegåelsen til Steinar Harila og utelot vesentlige momenter.

Barents Observer fastholder at informasjon publisert av SOV47 viser at Lada-stiftelsen har bistått russisk militærpersonell ved flere anledninger. Avisen gjentar at det er «foruroligende» at Klager ignorerer det direkte sitatet fra Lada-gruppen om strikking av sokker til «SVO-deltakere» (soldater). Redaksjonen understreker at innleggene var offentlig tilgjengelige i lang tid, og ingen tenkte på å endre eller slette dem før journalisten tok kontakt.

Redaksjonen fastholder at samarbeid med et bispedømme som aktivt støtter krigen i Ukraina, er et faktum, og at hvis Harilas side ikke liker hvordan fakta oppfattes av leserne, er ikke det mediets problem.

Måten Seiersdagen ble feiret på i Vårsol er et tydelig eksempel på krigspropaganda, men Harilastiftelsen forstår kanskje ikke hvor aggressiv krigspropagandaen er i Russland, skriver avisen.

Om klargjøring av premisser, skriver mediet:

«Harilas side fantaserer om hva en journalist bør gjøre under et intervju og hvilke typer kommunikasjon det finnes – ‘forberedende samtale, bakgrunnssamtale’ og så videre. Dette har ingenting med virkeligheten å gjøre. Barents Observers journalist oppga navn og yrke under samtalen. Hans samtalepartnere kunne ha nektet å snakke, men det gjorde de ikke.»

Redaksjonen kaller påstanden om at journalisten identifiserte seg som Harilas representant for en løgn.

Redaksjonen fastholder at Harila sendte «flere sider med bibelsitater og bare noen få relevante fraser», og de relevante delene av svaret ble brukt i artikkelen.

Angående Olga Mironovas politiske tilknytning, viser redaksjonen til en kilde som dokumenterer at hun var representant fra «Edinaya Rossia» (Forent Russland).