PFU-sak 25-177Kommunedirektør i Høyanger mot Ytre Sogn
Presseetiske temaer
Publiseringsdatoer
03.07 og 03.07.2025
Registreringsdato
16.07.2025
Behandlingsdato
26.11.2025
Behandlingstid
133 dager
Ytre Sogn brøt ikke god presseskikk
Basert på anonyme kilder publiserte Ytre Sogn kraftige påstander mot kommunedirektøren i Høyanger. PFU påpekte at anonyme kilder påkaller spesiell aktsomhet, og kritiserte avisen for kildebruken. PFU landet likevel på at avisen ikke brøt god presseskikk, og viste blant annet til den offentlige interessen knyttet til kommunedirektørens stilling.
Innklagede publiseringer
PFUs uttalelse
Ytre Sogn publiserte i juli 2025 en artikkel der nåværende og tidligere ansatte i Høyanger kommune anonymt fortalte om dårlig arbeidsmiljø og fryktkultur, og rettet en rekke anklager mot kommunedirektør Ørjan Haram. De anonyme kildene anklaget ham blant annet for truende atferd og utskjellinger. Avisen opplyste å ha snakket med et tosifret antall personer.
Klagers syn:
Kommunedirektør Ørjan Haram mente Ytre Sogn publiserte feilaktige påstander, og at avisen ikke kontrollerte opplysningene godt nok. Han reagerte på at kildene var anonyme, og han følte seg sjanseløs da han ble bedt om å kommentere så omfattende og grove påstander. Ifølge klager burde Ytre Sogn spesifisert hvilket kildegrunnlag de faktisk hadde, og hvor mange kilder de hadde snakket med. Slik klager opplevde det, var påstandene basert på rykter og andrehåndsinformasjon. Han påpekte at det alltid vil være ulike syn i en organisasjon. Han reagerte også på at avisen utelot hans opplysninger om at formannskapet hadde vedtatt en kartlegging av arbeidsmiljøet. «Det virker ikkje som at den informasjonen passa inn i det bildet som avisa ville skape», skrev klager.
Mediets syn:
Ytre Sogn mente det var grunnlag for å bruke anonyme kilder, fordi kildene var redd for represalier. Redaksjonen snakket med et tosifret antall personer og kildegrunnlaget var bredt, anførte avisen. Ytre Sogn fremholdt at problemer med arbeidsmiljøet, og kommunedirektørens rolle i dette, allerede var en del av det offentlige ordskiftet, og at det måtte kunne omtales. Klager fikk lese hele artikkelen før publisering og mulighet til å imøtegå alle opplysninger, anførte avisen. Hvis klager har funnet påstander som er feil, kunne han imøtegått disse før publisering, og det var fullt mulig selv om kildene var anonyme, argumenterte Ytre Sogn. Klager må som kommunedirektør tåle et særlig kritisk søkelys, understreket avisen. Når det gjelder utelatelsen av klagers kommentar om at arbeidsmiljøet skulle kartlegges, opplyste Ytre Sogn at det skyldtes plasshensyn, og fordi kartleggingen allerede var omtalt i artikkelen. Da klager kort tid etter publisering reagerte på utelatelsen, tok avisen inn klagers kommentar.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene må bruke anonyme kilder med varsomhet. Anonymitet svekker publikums mulighet til å vurdere kildenes mulige motiv og grunnlaget for publiseringen, noe som kan svekke tilliten til journalistikken. Anonymitet gjør det også ofte vanskeligere å svare på kritikk og anklager.
Vær Varsom-plakaten (VVP) fastslår derfor at kilder som hovedregel skal identifiseres (VVP 3.1), og at det kreves spesiell aktsomhet når redaksjonen skal bruke informasjon fra anonyme kilder (VVP 3.2).
Må akseptere kritisk journalistikk
PFU finner ikke grunn til å slå ned på at Ytre Sogn brukte anonyme kilder per se. Avisen måtte kunne sitere ansatte som kritiserte kommunedirektøren anonymt. PFU understreker også at kommunedirektøren må akseptere et kritisk søkelys i kraft av hans rolle som øverste leder i kommunen.
Mediene bør være rause når den som utsettes for sterke anklager fra anonyme kilder skal forsvare seg, men PFU faller ned på at det ikke var et presseetisk brudd at klagers kommentar om kartlegging av arbeidsmiljøet var utelatt da artikkelen først ble publisert. PFU påpeker at kartleggingen uansett ble omtalt, og registrerer at klagers kommentar ble tatt inn så snart han ba om det, og at den også ble inkludert i papirutgaven.
Omfattende anonym kildebruk
PFU merker seg imidlertid at avisens bruk av anonyme kilder har vært omfattende, og forstår at klager opplevde det vanskelig å forsvare seg mot den anonyme kritikken. En så omfattende og hardtslående kritikk mot en enkeltperson basert på anonyme kilder, påkaller strengere krav til opplysningskontroll, kildebredde og kildekritikk, jf. VVP 3.2.
PFU mener publiseringen befinner seg i et presseetisk grenseland, og utvalget er kritisk til at redaksjonen tilsynelatende ikke har forsøkt å belyse forholdene også gjennom åpne kilder. Artikkelen manglet åpne kilder som kunne kommet med motforestillinger eller bekreftet de anonyme kildenes fortelling, og artikkelen fremstod ensidig. Utvalget minner om at mange kilder som sier det samme, ikke nødvendigvis er det samme som kildebredde, og at åpne kilder alltid vil kunne styrke troverdigheten.
Offentlig interesse
Samtidig noterer utvalget seg at klager fikk artikkelen til gjennomlesning og mulighet til å imøtegå alle påstandene, jf. VVP 4.14. PFU påpeker også at redaksjonen har snakket med et tosifret antall personer, som gir større grunn til å publisere den anonyme kritikken enn hvis det var snakk om én person, eller et fåtall.
PFU vektlegger klagers rolle. Som øverste administrative leder i kommunen knyttes det særlig offentlig interesse til kritikken mot hans utøvelse av rollen. Utvalget merker seg i tillegg at problemer med arbeidsmiljøet allerede var tema i kommunen, og at det var fattet et politisk vedtak om å undersøke forholdene.
Ytre Sogn har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. november 2025
Anne Weider Aasen,
Eivind Ljøstad, Ellen Ophaug,
Ingrid Rosendorf Joys, Kjetil H. Dale, Øyvind Kvalnes
DISSENS:
En sak med så omfattende og hardtslående kritikk mot en enkeltperson basert på anonyme kilder, påkaller strenge krav til opplysningskontroll, kildebredde og kildekritikk, jf. VVP 3.2. Selv om klager får komme godt til ordet, reagerer mindretallet på at artikkelen fremstår ensidig, uten åpne kilder som kunne kommet med motforestillinger eller bekreftet de anonyme kildenes fortelling. Mange kilder som sier det samme, er ikke nødvendigvis det samme som kildebredde. Mindretallet faller ned på at Ytre Sogn i større grad skulle synliggjort egen kildekritikk og gjort mer for å sikre tilstrekkelig kildebredde i publiseringen.
Mindretallet konkluderer med at Ytre Sogn har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.
Oslo, 26. november 2025
Ylva Lindberg
Klagen
Klager er kommunedirektør i Høyanger, Ørjan Haram. Han mener Ytre Sogn har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
1.2, om å slippe til ulike syn
3.1, om anonyme kilder
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
Klager forklarer at han fikk mulighet til å kommentere saken før publisering, men at han ikke ønsket å kommentere «anonyme påstander».
Klager reagerer på avisens opplysningskontroll og kildebruk:
«Eg er kritisk til kor vidt Ytre Sogn har kontrollert at opplysningar er korrekte. Det kunne blitt gjort i forkant av publisering utan å avsløre kildane. (…) Eg reagerer på at kildane i fleire tilfeller ikkje omtalar eigne erfaringar, men snakkar om andre som skal ha opplevd. (…) Eg oppleve at fleire av påstandane er basert på rykter og andre hånds info.»
Klager peker på tittelen, og fremholder at den fremstiller det som at det er flere kilder somuttaler at «fryktkulturen ligg som eit teppe over alt vi gjer», når det i realiteten var én kilde som sa dette.
Ifølge klager er flere av påstandene feil. Og klager opplever det vanskelig å kommentere «grove påstandar av slik art og omfang».
«Ein blir nærmast sjanselaus. Eg kan til dømes ikkje korrigere info om omplasert medarbeidar utan å bryte taushetsplikt.»
Klager opplyser at han informerte redaksjonen om et vedtak som ble gjort i formannskapet 1. juli 2025, men dette tok ikke avisen med i artikkelen da den først ble publisert.
«Eg klagde til redaktøren pr tlf og han la det inn 90 minutter etter publisering på nett. Vi skal gjennomføre arbeidsmiljøkartlegging nettopp for å belyse. Det virker ikkje som at den informasjonen passa inn i det bildet som avisa ville skape.»
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Ytre Sogn opplyser at bakgrunnen for at redaksjonen startet arbeidet med den innklagede artikkelen, var at de hadde fått flere henvendelser fra ansatte i kommunen om Ørjan Harams lederstil. Støy og uro i kommuneorganisasjonen, og kommunedirektørens rolle i dette var også tema i formannskapet i juni, opplyser avisen.
Avisen opplyser også at uro i kommunen har vært tema i forbindelse med legetjenesten i kommunen. 5. juni publiserte avisen et leserinnlegg der den lokale arbeidsgiverorganisasjonen leverte en tydelig bekymringsmelding til kommuneadministrasjonen og politikerne.
«Bekymring for eit dårleg arbeidsmiljø og ein fryktkultur i Høyanger kommune, og spørsmål rundt kva rolle kommunedirektør Haram spelar i dette, var med andre ord alt del av det offentlege ordskiftet i Høyanger før vår sak vart publisert i byrjinga av juli.»
Avisen tok kontakt med et tosifret antall kilder om saken, og flesteparten av disse lot seg intervjue under forutsetning om anonymitet. Ytre Sogn mener det var grunnlag for å gi kildene anonymitet i dette tilfellet, fordi kildene var rett for represalier hvis de stod frem.
Når det gjelder Vær Varsom-plakatens krav om å ha som hovedregel å ikke publisere negative personkarateristikker anonymt, skriver avisen:
«Det er sjølvsagt vanskeleg å fullstendig unngå formuleringar som kan oppfattast som personkarakteristikkar i ei sak som i stor grad omhandlar leiarstilen til ein einskildperson, men vi meiner at vi også her har handla i tråd med Vær Varsom-plakaten, og at fokus i saka er på tilsette sine opplevingar av oppførselen til kommunedirektøren som leiar og deira vurderingar av kva konsekvensar denne oppførselen fører til – ikkje karakteristikkar av kommunedirektøren som person.»
Ytre Sogn mener kommunedirektøren må tåle et særlig kritisk søkelys på grunn av hans rolle, selv om avisen forstår at dekningen har vært en belastning.
«Ytre Sogn har som eit redaksjonelt medie eit samfunnsoppdrag som ”vaktbikkje” og ein rett til å avdekke kritikkverdige forhold, og vår vurdering var her at det er av klar offentleg interesse korleis arbeidsmiljøet rundt den øvste administrative leiaren i Høyanger kommune er når det blir stilt offentlege spørsmål rundt dette lokalt i Høyanger.»
Avisen mener det er vanskelig å vite hva klager mener når han skriver at redaksjonen burde kontrollert at påstandene i artikkelen er korrekte.
«Av erfaring reknar vi med at Haram her meiner at saka burde vore lagt føre han for gjennomgang, slik at han kunne gitt oss beskjed om kva som er rett og ikkje. For oss som ei fri og uavhengig lokalavis er det heilt uaktuelt å bli diktert av ein kommunedirektør som eit overordna sensurorgan. Kommunedirektør Haram eig ikkje sanninga, og hans syn på kva som er rett og feil er ikkje ein fasit.»
Ytre Sogn stiller spørsmål ved hvorfor ikke klager påpekte feilaktige opplysninger da han fikk mulighet til å kommentere saken, og lese hele artikkelen, før publisering. At påstandene kom fra anonyme kilder, er ikke en unnskyldning for å la være å kommentere dem, mener avisen.
«Det burde vere fullt mogleg å ytre at ein er ueinig i påstandar eller faktaopplysningar i ein avisartikkel, sjølv om det er anonyme kjelder i saka.»
Videre skriver avisen at redaksjonen ikke kan slå fast hva som er rett og galt i en sak som er omtalt.
«Dette fordi den i stor grad omhandlar menneskelege interaksjonar og opplevingar rundt dei, noko som er subjektivt av natur. Det må ei langt meir omfattande kartlegging til enn det ein kan gjennomføre som del av ein avisartikkel for å tilstrekkeleg avdekke kva som er status for arbeidsmiljøet i Høyanger kommune.»
Ytre Sogn har ikkje presentert kildenes påstander som en udiskutabel sannhet, men videreformidlet deres observasjoner, syn og vurderinger, skriver avisen. Ytre Sogn viser til en kommentar fra ansvarlig redkatør som ble publisert samtidig som innklaget artikkel. Der stod det:
«Våre undersøkingar er sjølvsagt ikkje ei full kartlegging eller gransking, men det er eit volum og eit mønster i dei samtalane vi har hatt med tilsette som skapar grunn til bekymring. Sett frå vår side er det derfor eit klokt grep politikarane i Høyanger no har tatt, der dei går inn for at arbeidsmiljøet i kommunen skal undersøkast av eksterne.»
Den innklagede artikkelen er bygget på et bredt og relevant kildegrunnlag, mener Ytre Sogn. Redaksjonen har forsikret seg om at den har grunnlag for å skrive at trolig er utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet i Høyanger kommune, og at det finnes problematiske aspekter ved lederstilen til klager.
Redaksjonen har snakket med «eit tosifra tal noverande og tidlegare tilsette i kommunen frå ulike tenesteområde som ikkje tilhøyrer dei same omgangskretsane på jobb», skriver Ytre Sogn, som argumenterer videre:
«Dette nettopp for å få eit så breitt bilde som mogleg, og unngå risiko for ei skeiv framstilling prega av dårleg personkjemi mellom einskildpersonar, misforståingar eller einskildepisodar, noko som kan skje i ei sak som dette om kjeldematerialet blir for tynt. Vår erfaring i arbeidet med denne saka er at kjelder på heilt ulike kantar av kommuneorganisasjonen har delt erfaringar og opplevingar som i stor grad overlappar kvarandre. Dette meiner vi er ein så stor grad av kontroll av opplysningar og påstandar som det er rimeleg å krevje i ei sak som dette, samstundes som motparten sjølvsagt også må få høve til å komme med sitt syn og si forståing, slik eg alt har redegjort for at vi har gjort.»
Ytre Sogn kommenterer klagers påstand om at kilder uttaler seg om forhold de ikke har opplevd selv:
«Som den aktuelle saka viser uttaler kjeldene seg i all hovudsak om eigne opplevingar. Samstundes er det nokre som fortel om korleis dei oppfattar arbeidsmiljøet for seg sjølv og andre meir generelt. Vi meiner at slike innspel også er relevante (…).»
Når det gjelder klagers anførsel om tittelen, skriver Ytre Sogn:
«Det er sjølvsagt berre ei av kjeldene som har sagt sjølve sitatet i tittelen ordrett, men innhaldet i det blir underbygd av ei heil rekke med kjelder som fortel om akkurat det same, og som har gitt tilsvarande sitat men brukt andre formuleringar.»
Avisen reagerer på klagers påstand om at Ytre Sogn utelat hans informasjon om vedtaket som ble gjort i juli. Avisen forklarer:
«At det er vedtatt av formannskapet i Høyanger at det skal gjennomførast ei slik kartlegging var alt omtalt i eit eige avsnitt tidlegare i saka denne klaga omhandlar, og vi vurderte det som unødvendig å ta med at det var akkurat Avonova som har blitt kontakta, og at tilbodet frå dei skulle handsamast som sak i Partssamansatt utval i ekstraordinært møte når tilbodet var klart, i den delen av saka som omhandla Haram sin respons på arbeidsmiljøet i kommunen og hans rolle i det. Denne saka var alt svært lang, og vår vurdering var at detaljar om vidare prosess for arbeidsmiljøkartlegginga i seksjonen innehaldande Haram sitt svar kunne utelatast sidan det alt var nemnt tidlegare at det skal gjennomførast ei slik kartlegging. For oss var det meir naturleg å følgje gangen i denne prosessen opp i ei eiga sak på eit seinare tidspunkt – noko vi også har gjort (…)».
Like fullt var det uproblematisk for avisen å legge inn denne informasjonen da kommunedirektøren ringte ansvarlig redaktør og fremmet et ønske om det. Avisen la det til i artikkelen 90 minutter etter den først ble publisert på nett.
«(…) valet om å ikkje ha dette med i den opphavelege artikkelen har ingenting med motiv eller agendaer å gjere, men var knytt til ei vurdering av lengda på artikkelen, alt nemnde faktaopplysningar i saka, og relevans i forhold til det som var tema (…)»
Replikk fra klager og mediet
Klager fastholder at Ytre Sogn har brutt god presseskikk, og stiller spørsmål ved avisens kildegrunnlag.
«Det skapast eit inntrykk av at mediet har snakka med mange kjelder. Ein plass mellom 10 og 99 kjelder, men der nokon få takka nei til å stille opp. Er vi då under tosifra tal eller er vi på ca 70? Desse har jobba tett på kommunedirektør Haram eller har interagert jamleg med meg. Eg veit ikkje kva dei legg i dei omgrepa.»
Klager opplyser at han har en ledergruppe med fem personer, og at det er begrenset hvor mange som samhandler med ham. Klager spør hvor mange av kildene til avisen som har et ansettelsesforhold i kommunen.
Klager skriver klager flere av kildene ikke fremstår som veldig anonyme for ham.
«Når det gjelder den konkrete atferden som blir omtalt i artikkelen under deloverskrifta ‘Peikar på kommunedirektøren’: høg røst, peikefinger, trugande kroppsspråk, utskjellingar, usaklegheit, aggresjon og urimelege påstandar og nedsettande omtalar av dei tilsette mm. Desse kjenner eg igjen frå eit varsel mot meg som ein tidligare tilsett (var i mi leiargruppe) leverte ei stund før hen sa opp. Det varselet er handsama og avslutta utan at det blei påpeika kritikkverdige forhold.»
Klager skriver også at det ikke stemmer at noen har blitt fratatt lederansvar eller blitt flyttet i organisasjonen på grunn av det de har sagt eller ment.
«Det er ein leiar som har blitt flytta, og det var ikkje relatert til samhandling med kommunedirektøren (heilt anna årsak som eg trur vedkomande ikkje vil fortellje til andre).»
Når det gjelder den delen av artikkelen som anklager kommunedirektøren for å endret på informasjon før levering til politikerne, skriver klager:
«At kommunedirektøren endrer på politiske saker…. Dette kunne ein ha sjekka ganske enkelt. Det er kommunedirektøren som tilrår i politiske saker, sakshandsamingsprogrammet er lagt opp slik at det er kommunedirektør som godkjenner. Og sidan eg begynte i juni 2022 har eg endra på ein sak og laga tilråding i ein sak (den kom utan tilråding). Påstanden stemmer ikkje og mediet kunne spurt meg utan å informere om kva dei skulle nytte informasjonen til. Det har i perioden vore over 250 saker til handsaming.»
Klager mener Ytre Sogn har benyttet anonyme kilder «utan noko form for kvalitetssikring av informasjonen».
«For meg fremstår påstandane nærmast som rykter, sladder og synspunkt. Det er ingen konkrete dømer som ein kan seie noke om?Det verkar ikkje som om det har blitt stilt eit einaste oppfølgingsspørsmål til dei som har fremma påstandar? Har mediet har tatt det for gitt at dette er påstandar med hald i?»
Klager opplyser at det er krevende å endre en organisasjon, og at kommunen skal kutte 10 millioner kroner, som gjør det enda mer krevende. Å få til endringer som leder er ikke det samme som å bruke frykt å represalier, argumenterer klager.
«(…) eg kan ikkje forsvare meg konkret fordi eg må vere varsom pga personvern og teieplikt. Min moglegheiter er difor både få og små.»
Ytre Sogn vil ikke konkretisere nærmere hvem deres kilder er, men opplyser at redaksjonen kjenner godt til hvilke roller intervjuobjektene har i kommuneorganisasjonen, og i hvilke situasjoner de har interagert med kommunedirektøren. «Våre kjelder i denne saka har høgt truverd.»
Avisen mener klager møter seg selv i døra i argumentasjonen om opplysningskontroll og kildebredde.
«Det er ein viss ironi i at Haram ikkje har delt opplysningar med oss som han meiner burde vore med i saka, for så å klage Ytre Sogn inn til PFU med kritikk av oss for å ikkje sitte på dei same opplysningane.»
Når det gjelder varselet som klager viser til, skriver Ytre Sogn:
«Dette kunne Haram enkelt informert oss om, og vi ville vurdert å ta det med i saka. Samstundes vil vi påpeike at ein person sine opplevingar og tankar rundt dei ikkje blir endra eller forsvinn sjølv etter at eit varsel har blitt handsama, og at slike opplevingar kan vere med på å skape uro og frykt både for personen det gjeld og andre som får kjennskap til situasjonen.»
Om de som mener å ha blitt fratatt lederansvar, skriver avisen:
«Vi har kjelder som meiner at tilsette i Høyanger kommune har blitt fratatt leiarmynde på grunn av det dei har meint eller sagt. Om kommunedirektør Haram meiner det ikkje stemmer, med ei oversikt over personalsaker og tal på leiarar som har blitt flytta som grunnlag, må han gjerne gi uttrykk for det gjennom Ytre Sogn.»
Avisen fastholder at redaksjonen ikke kan fastslå hva som er sant, men at det likevel var grunnlag for å publisere artikkelen.
«Vi er sannheitssøkande, og hos oss får alle partar høve til å svare på påstandar retta mot dei, men i det ligg det også eit ansvar hos motparten om å gi oss den informasjon som vedkommande har som vedkommande meiner er relevant i saka. Det er også fullt mogleg å skrive oppfølgingssaker der ein motpart får presentere sitt syn om vedkommande treng meir tid, eller av andre grunnar ikkje ønsker å uttale seg nærare der og da. Kommunedirektør Haram har ikkje tatt noko initiativ til dette (…)»
Avslutningsvis skriver avisen at de avviser en form for opplysningskontroll der kommunedirektøren skal kunne få stryke opplysninger han mener å vite er usanne.
«Kommunedirektør Haram må tåle at intervjuobjekt kan komme med feilaktige påstandar om han og Høyanger kommune publisert i Ytre Sogn, men han er og har alltid vore hjarteleg velkommen til å motseie desse påstandane eller dokumentere at dei ikkje stemmer.»
Videoopptak av behandling

Ved å spille av videoen godtar du cookies fra YouTube. Les personvernerklæringen til YouTube
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.