PFU-sak 25-172Steinar Wangen ved advokat mot TV 2
Presseetiske temaer
Publiseringsdatoer
26.01, 26.01 og 26.01.2025
Registreringsdato
20.07.2025
Behandlingsdato
26.11.2025
Behandlingstid
129 dager
TV 2 brøt ikke god presseskikk
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at TV 2s bruk av falsk identitet i programmet Norge bak fasaden – Dødsenglene var berettiget. PFU slo også fast at en mann som er domfelt og som har erkjent å ha assistert selvmord, kunne identifiseres. Til tross for usikkerhet om mannen fullt ut forsto intervjusituasjonen han havnet i, veide alvorlighetsgraden i saken og den offentlige interessen tyngst.
Innklagede publiseringer
PFUs uttalelse
TV 2 publiserte i januar 2025 programmet Norge bak fasaden – Dødsenglene, om personer som tilbyr ulovlig assistert selvmord. I serien ga TV 2s reportere seg ut for å være en kvinne som ønsket hjelp med å dø. I siste episode avslørte reporterne hvem de var, da de konfronterte en mann som i tekstmeldinger til TV 2 skrev at han «på forespørsel» hadde «tatt livet av tre personer, og assistert fem selvmord». Mannen tilsto å ha drept en kvinne i intervjuet med TV 2.
Klagers syn:
Mannen som ble konfrontert av TV 2, klagde på publiseringen via advokat, da han opplevde seg lurt til å møte opp til et intervju, til tross for at han skal ha opplyst redaksjonen om at han ikke ønsket noe intervju. Klager stilte spørsmål ved grunnlaget for å bruke falsk identitet. Slik klager så det, var dette ikke eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, slik Vær Varsom-plakaten (VVP) krever. Etter klagers syn gikk TV 2 dessuten inn i politiets arbeid med å etterforske mulige straffbare forhold, og han opplevde seg forhåndsdømt. Videre reagerte klager på at han ble identifisert med navn og bilde. Han kunne ikke se at identifiseringen var begrunnet i et berettiget informasjonsbehov, og anførte at identifiseringen har påført ham mye negativ oppmerksomhet.
Mediets syn:
TV 2 mente det var et journalistisk samfunnsoppdrag å undersøke klagers aktivitet, spesielt etter at han åpent delte sin intensjon om å fortsette, til tross for at han i 2024 ble dømt for medvirkning til selvdrap. TV 2 viste til at klager avslo intervju i forbindelse med rettssaken. Slik redaksjonen så det, var det berettiget å bruke falsk identitet for å avdekke forholdene. Redaksjonen påpekte at premissene og reporternes identitet ble gjort kjent umiddelbart ved møtet, og at klager, som selv skal ha jobbet som journalist, valgte å bli værende og gjennomføre intervjuet, selv om han ble tilbudt å forlate stedet flere ganger. TV 2 understreket at redaksjonen var opptatt av å behandle klager på en så hensynsfull måte som mulig, og avviste at han ble forhåndsdømt. I programmet kom det tydelig frem hva som var hans juridiske status i sakene der det var igangsatt etterforskning, og at dommen fra 2024 ikke var rettskraftig. Slik TV 2 så det, var det berettiget å identifisere klager sett opp mot alvorlighetsgraden i handlingene. Redaksjonen mente også det var en overhengende fare for nye overgrep mot forsvarsløse personer.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at TV 2 har avdekket alvorlige forhold av offentlig interesse, som mediehuset måtte kunne omtale. Utvalget viser til pressens samfunnsoppdrag, slik det er formulert i Vær Varsom-plakaten: Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold (VVP 1.4), og det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep (VVP 1.5).
Berettiget bruk av falsk identitet
TV 2 tok i bruk skjulte metoder idet journalistene benyttet falsk identitet for å komme i kontakt med klager. I henhold til VVP 3.10 skal skjulte metoder som falsk identitet bare brukes i unntakstilfeller, ettersom det kan oppleves svært inngripende å bli utsatt for. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. I dette tilfellet handler det om den typen forhold. Slik utvalget vurderer det, fremstår det som lite sannsynlig at TV 2 ville fått klager i tale og avdekket forholdene ved bruk av åpne metoder. PFU merker seg også at klager avslo intervju da redaksjonen ba om det i forbindelse med rettssaken i 2024. Utvalget anser derfor metodebruken som berettiget.
Ingen forhåndsdom, og akseptabel identifisering
Slik utvalget ser det, blir klager heller ikke utsatt for noen forhåndsdom i det publiserte. Det kommer klart frem hva som er statusen i de omtalte sakene der det pågår etterforskning mot klager, at han nekter straffskyld, og at dommen fra 2024 ikke er rettskraftig.
PFU merker seg at det også blir opplyst at klager ble domfelt for drap som 15-åring. Sett opp mot de tidligere dommene og forholdene som avdekkes i programmet, finner utvalget at klager må akseptere eksponeringen med navn og bilde, selv om utvalget forstår at det innebærer en belastning. Det er av offentlig interesse å vite hvem dette handler om. Etter utvalgets syn er det også av betydning at identifiseringen kunne avverge en potensiell fare for gjentakelse, jf. VVP 4.7.
Hensyn i det journalistiske arbeidet
Som det går fram av VVP 3.9, skal mediene opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Det innebærer at mediene ikke skal misbruke andres følelser, manglende medieerfaring, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.
Utvalget finner det vanskelig å vurdere om klager forsto hva han ble med på da TV 2-journalistene avslørte sin identitet for ham og startet intervjuet. Ut fra det som vises fra konfrontasjonen i programmet, konstaterer utvalget at journalistene umiddelbart gjorde det kjent hvem de var, og at de også raskt forklarte hva de visste, samt at han kunne forlate stedet.
Det går videre frem av publiseringen at klager ble vurdert som lettere psykisk utviklingshemmet da han som 15-åring ble dømt for drap, men at en ny sakkyndig vurdering i 2024 kom til at han i dag ikke har noen relevant lidelse eller tilstand. I sitt tilsvar til PFU opplyser TV 2 også at rettspsykiatriske undersøkelser i 2024 fant at klager har en IQ under gjennomsnittet, men godt innenfor normalområdet. Ut fra det som vises fra konfrontasjonsintervjuet, fremstår det for PFU som at klager i varierende grad forstod alvoret i saken.
Utvalget har likevel ikke grunnlag for å si at TV 2 har misbrukt klagers eventuelle sviktende dømmekraft i situasjonen, og registrerer at redaksjonen også opplyser å ha vært seg bevisst behovet for å ta hensyn. PFU konstaterer at det her handlet om en svært spesiell og uvanlig situasjon, som utvalget legger til grunn er krevende, uansett hensynene som blir tatt.
Etter en samlet vurdering lander PFU på at TV 2s publisering avdekker så alvorlige forhold at informasjonsbehovet og den offentlige interessen må veie tyngre enn hensynet til klager.
TV 2 har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. november 2025
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Nina Hernæs,
Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes
Klagen
Klager er Steinar Wangen via advokat. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
- VVP 3.9: opptre hensynsfullt
- VVP 3.10: skjult kamera og falsk identitet
- VVP 4.5: unngå forhåndsdømming
- VVP 4.7: vær varsom med identifisering ved omtale av klanderverdige forhold
Klager opplyser at han «opplever å bli lurt til å møte opp til et intervju», til tross for at han tydelig kommuniserte til redaksjonen at han ikke ønsket å delta i et slikt intervju.
Klager viser her til bruken av falsk identitet og anfører at dette ikke var «eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning». Slik klager ser det, har redaksjonen gått direkte inn i politiets arbeid med å etterforske mulige straffbare forhold, og han er i reportasjen ikke gitt mulighet til «vern mot selvinkriminering, som er et sentralt prinsipp i norsk straffeprosess».
Etter klagers syn har programmet videre en vinkling som bærer preg av forhåndsdom. Det opplyses at det på publiseringstidspunktet ikke var tatt ut tiltale verken i Sverige eller Norge for sakene som er omtalt i programmet.
Klager reagerer også på at han ble identifisert med navn og bilde. Han anfører at identifiseringen ikke er «begrunnet i et berettiget informasjonsbehov», og bemerker at programmet ikke identifiserte andre personer, «herunder personen fra Vestlandet». Klager mener redaksjonen «har vært mest opptatt av å få publisert programmet uten å ivareta [hans] vern etter Vær Varsom plakaten».
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
TV 2 avviser brudd på god presseskikk. Redaksjonen opplyser å ha undersøkt et miljø med «dødshjelpere» som bistår mennesker som ønsker å avslutte livet. TV 2 viser til en rettssak mot klager i 2024, der han ble dømt for medvirkning til selvdrap på en kvinne i 70-årene: «Under rettsaken (…) erkjente SW at han hadde hjulpet flere andre kvinner med å dø. I Norge er dette kriminelt. Påtalemyndigheten satt på informasjon som politiet kunne ha undersøkt videre. Det valgte politiet ikke å gjøre. De pårørende reagerte sterkt på at politiet ikke ønsket å undersøke omfanget av SWs aktivitet. Når SW åpent delte på Facebook at han ville fortsette sin aktivitet, valgte vi som journalister å undersøke hvorvidt dette stemte. Noe som ligger i kjernen av vårt samfunnsoppdrag.»
Ifølge redaksjonen var den opptatt av å tilnærme seg klager på en så hensynsfull måte som mulig. TV 2 skriver: «Selv om han innrømmet flere av forholdene, var vi bevisste at vårt møte med han kunne oppleves som en belastende situasjon.»
Redaksjonen bestrider klagers påstand om at han ble lurt til et intervju: Han ble lurt til å tro han skulle møte for å gjennomføre et drap på en fiktiv person («Randi Svensson»), påpeker TV 2. Videre anfører redaksjonen at journalistene gjorde sin egentlige identitet og premissene for det kommende intervjuet kjent umiddelbart da de møttes. De tilbød klager også å forlate stedet flere ganger. TV 2 fremholder at klager, som selv har jobbet som journalist og kjenner VVP, valgte å bli værende og gjennomføre intervjuet.
TV 2 skriver: «Vår samtale med SW var nøye planlagt, og riktig ivaretakelse av ham underveis var noe vi la stor vekt på både i gjennomføringen og forarbeidet. SW ble selv sittende i nærmere to timer på hotellrommet, før programlederne til slutt valgte å avslutte intervjuet. Ca. 15-20 minutter ut i intervjuet kom også en fotograf inn på hotellrommet. SW protesterte ikke mot dette. SW benyttet også anledningen til en toalett-pause underveis i intervjuet. Han valgte deretter å komme tilbake for å fortsette intervjuet.»
Det opplyses videre at en journalist, produsent og eksekutive produsent «befant seg i en bil på en parkeringsplass utenfor hotellet, som var tilkoplet hotellrommet med åpen telefonlinje», og at de var «beredt på å kontakte politi og helsevesen, så SW skulle få nødvendig fysisk og psykisk oppfølging i etterkant av møtet». «I arbeidet med å redigere råopptakene har redaksjonen også tatt hensyn til SW, og forsøkt å fremstille samtalen på en ærlig og respektfull måte ovenfor ham,» skriver TV 2.
Om klagers erfaring med media og hans dømmekraft, viser TV 2 til at «SW bor for seg selv, har god forståelse for egne rettigheter i møte med media, samt hans egne beskrivelser av den alvorlige kriminaliteten han begikk, sammenholdt med redaksjonens erfaringer i dialogen med han.» Videre anføres det: «SW har selv jobbet som journalist og TV-reporter i mange år. Han kjenner godt til VVP. Under intervjuet diskuterte vi blant annet VVP og omtale av selvmord.» TV 2 viser også til at de var til stede under rettsaken i 2024, der klager var tiltalt for medvirkning til selvdrap: «Vi bevitnet SWs forklaring i retten, og hans generelle oppførsel. Retten la til grunn at SW ikke har noen relevant diagnose (…)». TV 2 viste også til at rettspsykiatriske undersøkelser fant at klager «har lavere IQ enn gjennomsnittet, men godt innenfor normalområdet.»
TV 2 påpeker: «Vår jobb som journalister er blant annet å forsøke å avdekke hva som er sant og ikke. Som en kan lese av dommen fra sommeren 2024, fant retten at det ikke var noe gjentagelsesfare for nye lovbrudd av SW, men redaksjonen avdekker det motsatte. Dette fikk vi bekreftet ved at han møtte opp på Nordby hotell, samt at han innrømmet til hvilket formål han var der. I den anledning var det viktig for oss å la SW få mulighet til å svare på våre spørsmål. Dernest er det TV 2s redaktør, som bestemmer om svarene skal publiseres eller ikke. I dette tilfellet har offentligheten åpenbar interesse av å høre hva SW svarer på spørsmålene vi har til ham, knyttet til det vi da nettopp har avslørt.»
Slik TV 2 vurderer det, var bruk av falsk identitet i sammenhengen eneste mulighet ettersom Wangen hadde avslått å medvirke, og redaksjonen hadde avdekket at han fortsatte å tilby handlinger han nettopp var dømt for. Opplysningene Wangen kom med ville ikke ha fremkommet ellers, argumenterer redaksjonen.
Når det gjelder avslag om intervju, forklarer TV 2 at redaksjonen forsøkte å få til intervju med klager i forbindelse med rettssaken mot ham i 2024. TV 2 påpeker: «Det at noen takker nei til intervju ved et tilfelle, betyr ikke at et intervju som gjøres ved et senere tilfelle skal annulleres på bakgrunn av det første avslaget. Redaksjonen mener at SW hadde alle forutsetninger for å forstå hva det innebærer å bli værende i rommet, og uttale seg i et intervju med klarlagte premisser.
TV 2 understreker dessuten: «Intervjuet som ble gjort med SW, er ikke et rettslig avhør, og kan dermed ikke gjøres relevant med hensyn til det strafferettslige prinsippet om vern mot selvinkriminering.»
TV 2 avviser også at de gikk inn i politiets arbeid; de handlet i tråd med VVP 1.4 og 1.5 ved å avdekke kritikkverdige forhold og beskytte enkeltmennesker. Redaksjonen hadde varslingsplikt overfor politiet basert på opplysningene som fremkom, anførte redaksjonen.
Når det gjelder påstanden om forhåndsdømming, avviser TV 2 også denne. Etter redaksjonens syn kom det tydelig frem hva som var klagers juridiske status i sakene der det var igangsatt etterforskning, inkludert at han var fengslet mistenkt for drap. TV 2 anfører: «Det suppleres med svar på samtidig imøtegåelse på tekstplakatene at SW nekter straffskyld for det han er siktet for[.]» Det ble også opplyst at dommen fra 2024 ikke var rettskraftig.
Slik TV 2 ser det, var identifiseringen også berettiget: «Redaksjonen vurderte nøye avveiningen mellom informasjonsbehovet til publikum mot de personlige konsekvensene for omtalte. Det ble også vurdert om identifikasjon kunne føre til urimelig belastning for tredjeperson.» Når det gjelder den identifisering av andre, viser redaksjonen til at den foretok en selvstendig vurdering vedrørende «Vestlandsmannen» og fant at i Wangens sak veide offentlighetens informasjonsbehov tyngre enn konsekvensene av identifisering.
Redaksjonen viser i denne sammenheng til alvorlighetsgraden i det som var avdekket: Wangen er dømt for drap fra 1987, han hadde en fersk dom for medvirkning til selvdrap (som han anket kun på straffutmålingen), og han innrømmet å ha drept en svensk kvinne og planla å ta livet av «Randi Svensson». TV 2 skriver: «Programmet har vist, og SW har selv erkjent, at han står bak alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger. Videre er redaksjonens vurdering at det var en overhengende fare for overgrep mot flere forsvarsløse personer. Dette er grunnen til at TV 2 velger å identifisere ham, og en mener at identifiseringen er begrunnet i et berettiget informasjonsbehov for allmennheten.»
Replikk fra klager og mediet
Klager opplyser at identifiseringen har medført mye negativ oppmerksomhet. Det opplyses også at han soner en dom, og at identifiseringen har gitt ham større utfordringer i soningen. Han har mottatt «trusler av ulike, men alvorlig karakter, herunder flere alvorlige drapstrusler» i fengselet.
Slik klager ser det, bærer det påklagede programmet preg av sensasjonsjournalistikk som går på bekostning av hans rettssikkerhet.
TV 2 fastholder sitt syn, og viser til en publisering som også omtalte hvorfor redaksjonen mente det var berettiget å identifisere klager. TV 2 viser til at det handler om sakens alvor, blant annet at han er dømt for drap, og også sa til TV 2 at han hadde begått drap. TV 2 påpeker at dette er forhold som skiller seg fra saken knyttet til «Vestlandsmannen»: Han var ikke dømt for noe, hadde ikke innrømmet noe, og var «akkurat nå bare siktet i sin sak». Redaksjonen opplyser at den visste «altfor lite» om den andre saken, og at pressen da skal vise varsomhet med identifisering.
Videoopptak av behandling
Ved å spille av videoen godtar du cookies fra YouTube. Les personvernerklæringen til YouTube
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.