PFU-sak 25-167Bane Nor og Vygruppen mot Romerikes Blad
Presseetiske temaer
Publiseringsdatoer
29.03.2025, 29.03.2025, 30.03.2025, 01.04.2025, 03.04.2025
Registreringsdato
02.07.2025
Behandlingsdato
26.11.2025
Behandlingstid
147 dager
Flaggsak
Denne saken kan være spesielt verdt å få med seg.
Våren 2025 publiserte Romerikes Blad (RB) en artikkelserie om selvmord ved Lillestrøm stasjon. Bane Nor og Vygruppen klagde publiseringene inn for PFU, og et hovedpunkt i klagen handlet om VVP 4.9, som i 2024 fikk følgende nye ordlyd: "Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Vis hensyn til dem som er direkte berørt. Vær varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Det kreves høy aktsomhet ved beskrivelse av metode og det spesifikke stedet for handlingen."
Klagen var den første etter revideringen av Vær Varsom-plakaten, der PFU virkelig fikk vurdert hvordan VVP 4.9 skal veilede mediene og sette grenser for omtale av selvmord.
PFU fastslo at RB satte søkelys på et samfunnsproblem som det er viktig at mediene dekker, men som i lang tid har vært forbundet med en viss berøringsangst, ettersom man har fryktet at omtale av selvmord skal ha negativ smitteeffekt.
Selv om utvalget fant enkelte uheldige formuleringer i det publiserte, kom PFU til at RB belyste samfunnsproblemet selvmord på en forsvarlig, konstruktiv og nøktern måte, i tråd med VVP 4.9.
Romerikes Blad brøt ikke god presseskikk
Pressens Faglige Utvalg (PFU) fastslo at Romerikes Blad (RB) belyste samfunnsproblemet selvmord på en forsvarlig, konstruktiv og nøktern måte. Selv om utvalget fant enkelte uheldige formuleringer, og var kritisk til at avisen ikke opplyste at et bilde av 15 fakler var satt opp av avisen for å illustrere saken, konkluderte PFU med at avisen ikke brøt god presseskikk.
Innklagede publiseringer
Publisering 1 (hovedsaken)
Publisert av Romerikes Blad 29. mars 2025
Publisering 1 (kommentar)
Publisert av Romerikes Blad 29. mars 2025
Publisering 2
Publisert av Romerikes Blad 30. mars 2025
Publisering 3
Publisert av Romerikes Blad 01. april 2025
Publisering 4
Publisert av Romerikes Blad 03. april 2025
Publisering på Facebook og Instagram (skjermdumper)
Publisert av Romerikes Blad
Publisering - video
Publisert av Romerikes Blad
Publiseringer (nett)
Publisert av Romerikes Blad
PFUs uttalelse
Romerikes Blad (RB) publiserte våren 2025 en artikkelserie om selvmord ved Lillestrøm stasjon. Publiseringene, som avisen også delte på Instagram og Facebook, omtalte at Lillestrøm stasjon er verst i landet med 15 selvmord siden år 2000. Myndighetene og Bane Nor ble kritisert for manglende og for sene forebyggende tiltak, til tross for at problemet har vært kjent i årevis.
Klagers syn:
Bane Nor og Vygruppen mente RB brukte uforholdsmessig stor plass på omtale av metode, samt sterke virkemidler, i strid med presseetikkens krav til en nøktern fremstilling ved omtale av selvmord. Klagerne pekte på effektbruk som brennende lys, dronefilming og bruken av ordet «hotspot» som unødvendig dramatiserende. Slik klagerne så det, innebar også en visualisering med 15 fakler på stasjonen brudd på de presseetiske reglene om aktsom bildebruk og at man skal ivareta det journalistiske fotografiets troverdighet. Videre kritiserte klagerne avisen for å ha vært selektiv i kildebruken ved å utelate det totale antallet selvmord i Akershus, da det viser at andelen på jernbanen er svært lav. Klagerne uttrykte bekymring for at publiseringen allerede har bidratt til nye hendelser. Det ble også reagert på tittelen «Drømmestasjonen», som klagerne mente kunne misforstås.
Mediets syn:
Romerikes Blad mente å ha utført et viktig journalistisk oppdrag for å avdekke forhold som er til hinder for nullvisjonen om selvmord. Avisen understreket at den jobbet grundig med saken, og også rådførte seg med ekstern kompetanse. Slik avisen så det, ville det være en unnlatelsessynd ikke å omtale forholdene. Avisen avviste at det ble brukt uforholdsmessig stor plass på metode, og mente å ha redusert omtalen til et absolutt minimum for å belyse problemstillingen. Når det gjaldt bruken av ordet «hotspot», viste RB til at det handlet om et direkte sitat fra en kilde. Videre henviste tittelen «Drømmestasjonen» til en sak om forebyggingstiltak i Stockholm, påpekte avisen. Redaksjonen anså de visuelle virkemidlene som svært nedtonet, og de 15 faklene var en verdig markering ment som en illustrasjon, og ingen bildemanipulering. Angående påstanden om selektiv kildebruk, anførte avisen at det må være helt legitimt å fokusere på utfordringene ved stasjonen.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Romerikes Blad har satt søkelys på et samfunnsproblem som det er viktig at mediene dekker, men som i lang tid har vært forbundet med en viss berøringsangst. Den siste revisjonen av Vær Varsom-plakaten (VVP) inneholder derfor formuleringer som skal veilede mediene i slik omtalte. VVP 4.9 sier:
«Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøkternfremstilling. Vis hensyn til dem som er direkte berørt. Vær varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Det kreves høy aktsomhet ved beskrivelse av metode og det spesifikke stedet for handlingen.»
Når metode og sted er saken
Frykten for smitteeffekt har tradisjonelt ført til advarsler mot å omtale selvmordsmetode og sted, og presseetikken krever fortsatt høy aktsomhet og tilbakeholdenhet ved beskrivelse av dette. Samtidig åpnes det for at slik omtale kan være berettiget i visse tilfeller. PFU mener RBs dekning faller inn under dette. Dekningen innebærer en systemkritikk knyttet til manglende forebyggende tiltak på Lillestrøm stasjon. I en slik kontekst er det vanskelig å unngå å omtale både sted og metode. Det avgjørende i den presseetiske vurderingen er at RB har vært tilbakeholden og unngått spesifikke og detaljerte beskrivelser. Metoden er kun omtalt indirekte.
Utvalget finner heller ingen indikasjoner på at avisen har overdrevet problemet ved stasjonen eller vært selektiv i kildebruken. PFU konstaterer at avisen tidlig i publiseringen opplyser at selvmord knyttet til jernbane utgjør en liten andel av alle selvmord i Norge.
Forsvarlig omfang
Samtidig forstår utvalget at RBs dekning kan oppfattes omfangsrik når man ser alle avisens publiseringer i de ulike kanalene under ett, og PFU understreker viktigheten av at mediene tenker gjennom hvordan eksponeringen ved denne typen tema kan virke på særlig utsatte grupper.
I dette tilfellet mener utvalget imidlertid at omfanget er forsvarlig, idet RB har belyst samfunnsproblemet gjennom ulike innfallsvinkler, der det i stor grad er fokusert på forebyggende tiltak. Utvalget noterer seg også at en av publiseringene handler om en person som forsøkte å ta sitt liv, men som ble reddet. Derigjennom får RB formidlet og understreket at det finnes hjelp å få for den som strever med selvmordstanker. Slik utvalget ser det, fremstår omtalen konstruktiv og balanserende.
Nøktern fremstilling
Som det fremgår av VVP 4.9, er nøkternhet helt sentralt ved omtale av selvmord. Mediene bør unngå dramatiske og glorifiserende fremstillinger, og kun fokusere på det som er relevant for saken.
PFU anerkjenner at tittelen «Drømmestasjonen» ved første øyekast kan misforstås. Utvalget understreker imidlertid at det er åpenbart at omtalen ikke skjønnmaler selvmord, men snarere tematiserer tiltak som er iverksatt andre steder for å forhindre det.
Selv om PFU finner enkelte formuleringer i dekningen av tematikken uheldige (som «mulig utvei» og «løsning»), kommer utvalget til at RB har vært nøktern og faktaorientert i sin fremstilling. Dette gjelder også i intervjuet med pårørende, hvor en person som tok sitt liv omtales. Her er også systemkritikken hovedfokus. Avisen peker på samfunnsproblemet og de negative konsekvensene et selvmord medfører.
Informasjon om hvor man kan søke hjelp
PFU understreker videre viktigheten av at mediene formidler hvor man kan søke hjelp om man trenger noen å snakke med, når tematikken omtales. Utvalget ser at RB stort sett også har med slik informasjon i sine publiseringer, men at det mangler i en kommentarartikkel. Også denne publiseringen kunne hatt med slike opplysninger.
Kritisk til iscenesatt illustrasjon
PFU er videre kritisk til at avisen brukte et bilde av 15 iscenesatte fakler, uten å opplyse leserne om at oppsettet var gjort av avisen selv, for å illustrere.
Utvalget minner om at presseetikk krever aktsom bildebruk, da publikum forventer at journalistiske fotografier dokumenterer reelle hendelser. Bildet kunne feilaktig gi inntrykk av å være fra en minnemarkering, da det ikke var merket som en illustrasjon. PFU konkluderer likevel med at mangelen på merking her ikke utgjør et brudd på presseetikkens regler for bildebruk. Utvalget legger vekt på at bildet ikke ble brukt som dokumentasjon.
Romerikes Blad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. november 2025
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Kjetil H. Dale,
Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes
Klagen
Klager er Bane Nor og Vygruppen som mener Romerikes Blads artikkelserie reiser flere presseetiske spørsmål. De anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
- VVP 3.2: kildekritikk og opplysningskontroll
- VVP 4.4: dekning for titler etc.
- VVP 4.9: omtale av selvmord
- VVP 4.10: bilder i annen sammenheng
- VVP 4.11: bildets troverdighet
- VVP 4.12: aktsom bildebruk
Etter klagers syn har RB brukt «uforholdsmessig stor plass på omtale av metode, både i papiravis, på nett og sosiale medier». Klager anser også virkemidlene som sterke, deriblant med «dramatisk effektbruk av brennende lys og dronefilming». Dette bærer ikke preg av «høy aktsomhet», og kravet om «en nøktern fremstilling» av selvmord og selvmordsforsøk i VVP 4.9.
Klager skriver at presseomtale av selvmord er «en viktig prinsipiell debatt», både for pressen og for de som direkte berøres av hendelser tar mennesker tar sitt liv. «I forkant av endringen av VVPs 4.9, gjennomførte presseorganisasjonene et viktig arbeid og kom til at omtale av selvmord også har sin plass i journalistikken. Men det kom veldig tydelig frem i utredningene som ble gjort og i påfølgende debatt, at det på ingen måte skulle være ‘fritt frem’ for redaktørstyrte medier å dekke selvmord. Vårt klare synspunkt er at avisen har gått for langt i sin omtale og virkemiddelbruk, og det vil kunne få dramatiske konsekvenser dersom listen legges her», anfører klager.
Klager fremholder at selvmord er et samfunnsproblem som må omtales, men påpeker at omtale av selvmordsmetode samtidig kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger. Klager anfører at det har vært tre hendelser på jernbanen i Romerikes Blads geografiske nedslagsfelt etter publiseringen, og uttrykker sterk bekymring for hva den samlede omtalen og det totale medietrykket kan føre til.
Slik klager ser det, er det et problem at Romerikes Blad i omtalen ikke opplyser at det er en svært liten andel av selvmordene i Akershus fylke som skjer på Lillestrøm stasjon, og at andelen selvmord som skjer på jernbanen i Norge er lav. Etter klagers mening har RB her vært selektiv og sviktet i kravet til kildebredde (VVP 3.2). Ved å unnlate å inkludere det totale antallet selvmord i Akershus, gir RB et misvisende inntrykk, anfører klager, som for øvrig også mener at avisen har tatt med opplysninger som er unødvendige (som omtale av utsatte steder).
Når det gjelder sosiale medier, anfører klager at RB har publisert delinger og kommentarer på Reels-videoer, som bruker visuelle virkemidler for å bygge opp dramatikken. Klager skriver: «Bruk av sosiale medier er ikke nøkternt eller aktsomt. Helsedirektoratet viser til at ‘Ungdom i skolealder er spesielt sårbare for smitteeffekt av et selvmord’, og vi vet at ungdom i større grad enn voksne henter informasjon og nyheter fra sosiale medier.» Klager argumenterer i denne sammenheng også for at bruken av begrepet «hotspot» er dramatisert og uheldig, og at det burde vært endret i dialog med kilden som bruker begrepet. Klager viser til veilederen fra Verdens helseorganisasjon der det står: «Unngå ord og uttrykk som gjør selvmord til en sensasjon, som alminneliggjør selvmord eller framstiller selvmord som en løsning på problemer.»
Videre reagerer klager på tittelen «Drømmestasjonen». Klager skriver: «I saken fremgår det at uttrykket handler om hvordan selvmordsforskere mener en stasjon bør se ut for å unngå selvmord. Det som er svært problematisk er at denne tittelen er lett å misforstå (...).» Klager påpeker dessuten at det kun er tittelen som synes for publikum når man møter saken, ettersom den kun er tilgjengelig for abonnenter.
Slik klager ser det, innebærer det videre brudd både på VVP 4.9 og bilde-bestemmelsene i VVP (4.10, 4.11 og 4.12) at RB har «arrangert et bilde for å dramatisere saken», ved å sette opp 15 fakler på stasjonen for å symbolisere de 15 dødsfallene. Dette kan virke som en «ritualisering» av selvmord, anfører klager.
Klager opplyser at det var dialog med avisen da redaksjonen jobbet med sakene, men «dessverre har ikke avisen vist den aktsomhet som vi gjentatte ganger har bedt om», skriver klager.
Mediets svar
Romerikes Blad (RB) imøteser PFUs behandling uansett utfall, fordi den vil gi «en viktig innramming av hvordan mediene kan omtale selvmordsmetode i fremtiden».
Avisen opplyser at selvmordene lenge har vært allment kjent på Romerike, men at det først var i begynnelsen av 2024, da avisen fikk innsyn i Bane Nors interne rapport fra 2021, at redaksjonen fikk innblikk i alvorlighetsgraden. RB viser til at pressen skal informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, og påpeker: «Vi skal avdekke forhold som er til hinder for at samfunnets nullvisjon om selvmord kan oppfylles.»
RB viser til at den i flere år har latt være å omtale disse sakene, blant annet grunnet den tidligere ordlyden i VVP. «Men gjennom flere år har det skjedd mye rundt både åpenhet i samfunnet og hvordan mediene behandler tematikken selvmord.» «Revideringen av selvmordsparagrafen i Vær Varsom-plakaten har gjort det enklere for Romerikes Blad å omtale denne saken, og bli kvitt berøringsangsten som også har preget vår organisasjon med tanke på å omtale selvmord så direkte som vi her gjør. Vi mener det vil være en unnlatelsessynd å la være å rette søkelyset mot hva Bane Nor har gjort, og ikke gjort, for å forbygge selvmord på Lillestrøm stasjon», skriver avisen.
RB skriver også: «Reaksjonene etter RBs publiseringer har vært sterke fra flere hold. Flere pårørende har tatt kontakt med oss og takket for at vi har belyst saken. Vi har stor forståelse for at aktørene på jernbanen kan oppfatte vår dekning som belastende. Å oppleve at noen tar livet sitt (...) kan være traumatisk (...). Vi har etter beste evne forsøkt å ta hensyn til det, men skjønner at vår omtale kan oppleves som krevende.»
Slik RB ser det, har redaksjonen utført et grundig journalistisk arbeid. Avisen viser til at den har hatt interne diskusjoner og rådført seg med ekstern kompetanse, som selvmordsforsker Fredrik Walby ved NSSF, Norsk Redaktørforening og organisasjonen Leve. Redaksjonen opplyser også at Bane Nor ble invitert til å lese hovedsaken «linje for linje» før publisering. For øvrig opplyser RB at avisen hadde planlagt fem saker i serien, men at den valgte å droppe én for å dempe det totale trykket på temaet.
Når det gjelder VVP 4.9, avviser RB at den har brukt uforholdsmessig stor plass på metode. Avisen mener den har redusert omtalen av metoden «til et absolutt minimum» og har vært nøktern i fremstillingen. RB unngikk «typiske tabloide grep» på nett og papir, og brukte «dødsfall» i stedet for «selvmord» på forsiden av papiravisen, med fokus på kritikk mot Bane Nor, påpeker redaksjonen. RB erkjenner at leserne vil skjønne metoden, men hevder det ikke ville vært mulig å belyse problemstillingen uten. Avisen påpeker at ordet «hotspot» er et direkte sitat fra en kilde, og at bruken av dette ikke gjør saken til en sensasjon.
RB mener også bruken av visuelle virkemidler er «svært nedtonet». De 15 faklene er en «verdig markering» av de omkomne, sammenlignbart med hvordan trafikkdød på E18 har blitt illustrert, og representerer ikke en forherligelse. RB avviser videre at bildet med faklene er manipulert i strid med VVP 4.11, da det er en illustrasjon og ikke et dokumentarisk bilde. Avisen viser også til spesifikke type bilder som ble unngått, etter råd fra forskningsmiljøet, og at det ble brukt tekstplakater med telefonnummer til hjelpetelefoner i videoer og sosiale medier-innlegg. For å dempe inntrykket unngikk avisen også TikTok som kanal da den treffer spesielt unge, og innhold fra lokalavisen ble ikke vist på storskjermen utenfor kontoret, som kan sees fra Lillestrøm stasjon.
Vedrørende tittelen «Drømmestasjonen», avviser RB at den er misvisende (VVP 4.4 og 4.9). Tittelen henviser til en sak om forebyggingstiltak i Stockholm og underbygges av ingressen som viser til en selvmordsforsker som «får drømme stort».
Angående VVP 3.2, avviser RB å ha brakt uriktige opplysninger eller irrelevante kilder. Den mener det er helt legitimt å fokusere på utfordringene ved Lillestrøm stasjon, selv om antallet selvmord der er lite sammenlignet med totaltallet i Akershus.
Avslutningsvis fastholder RB at saken er et resultat av grundig journalistisk arbeid med et klart mål om å belyse et alvorlig samfunnsproblem og stille kritiske spørsmål til Bane Nor, uten å bidra til forherligelse eller unødig detaljering av metode. En fellelse vil kunne «innskrenke rommet for pressen til å omtale og problematisere forebygging av selvmord i fremtiden».
Replikk fra klager og mediet
Klager har ikke hatt ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden ble derfor avsluttet.
Videoopptak av behandling

Ved å spille av videoen godtar du cookies fra YouTube. Les personvernerklæringen til YouTube
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.