Sivile saker i domstolene
Innsyn i dokumenter i sivile saker
Offentlighetsloven gjelder ikke straffesaksdokumenter fra politi/påtalemyndigheten. Det er likevel noen lover og regler som gir gode muligheter for innsyn, særlig for journalister. I motsetning til hva som gjelder for innsyn etter offentlighetsloven, må du argumentere for hvorfor du bør få innsyn. Her har vi samlet noen råd for hvordan du går fram for å få innsyn.
Innsynskrav i straffesaksdokumenter må som regel grunngis. Journalister må få fram hvorfor en mener det er stor offentlig interesse i opplysningene og hvorfor en trenger dokumentene/opplysningene.
I mange saker vil det være en fordel med dialog med de som har ansvar i saken, for eksempel for å presisere hva en ønsker innsyn i. Presise innsynskrav kan være enklere å vinne fram med enn krav som omfatter alle dokumentene i en sak.
Start gjerne med å be om en oversikt over alle dokumenter som finnes i saken, samt tittelen og omfanget av disse. Disse skal normalt fremgå av det som kalles omslagsarket i saken. Selve lista vil som regel ikke inneholde sensitive opplysninger, og bør derfor kunne gis ut. Denne lista er et godt utgangspunkt for å vurdere hvilke dokumenter som er interessante å be om innsyn i.
Mal for å be om dokumentliste i avsluttede saker her.
Mal for å be om dokumentliste i pågående saker her.
Det er lettere å få innsyn når en sak er ferdig etterforsket, enn når saken pågår. Dette fordi det kan være fare for at innsyn skader politiets etterforskning når den pågår. Når saken er ferdig etterforsket, er dette argumentet mot innsyn mindre relevant. Når et dokument er lagt fram i åpen rett skal det normalt være mulig å få innsyn i dette.
Pågående saker: påtaleinstruksen § 16-5 annet ledd
Dokumentene i en verserende straffesak bare lånes ut når særlige grunner foreligger og det anses ubetenkelig av hensyn til sakens videre behandling. Det skal med andre ord en del til.
Avsluttede saker: politiregisterforskriften § 27-2 tredje ledd.
Dette er en meroffentlighetsregel som gir påtalemyndigheten anledning til å gjøre unntak fra taushetsplikten ved å gi innsyn til den som har «saklig grunn» for innsyn. Her er rommet mye større til å gi innsyn.
Begge disse bestemmelsene må leses i sammenheng med politiregisterloven § 34 som gir politiet hjemmel til å fravike taushetsplikten og politiregisterforskriftens § 9-8 som handler om utlevering av opplysninger til allmennheten.
Man kan kreve innsyn etter ytringsfrihetsbestemmelsene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 og Grunnloven § 100. Dette følger av praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og Høyesterett. Høyesterett har behandlet tre saker om innsyn i ulike typer straffesaksdokumenter: Legevakt-saken, Treholtopptak-saken og våpensaken.
Utgangspunktet er at det du ber om er så viktig at det er beskyttet som en del av ytringsfriheten i EMK art. 10 og at det å nekte innsyn er et ulovlig inngrep i ytringsfriheten. Det er dette du må argumentere for:
EMK artikkel 10 består av to ledd (avsnitt) – nr. 1 og nr. 2. Alle inngrep i ytringsfriheten etter nr. 1 må oppfylle vilkårene i nr. 2. I saker som gjelder innsyn betyr det at hvis det du spør om er beskyttet som en del av ytringsfriheten (EMK art 10 nr. 1), må en nektelse av innsyn være i tråd med kravene i nr. 2.
En sentral dom er EMDs storkammeravgjørelse Magyar Helsinki Bizottság mot Ungarn (Den ungarske helsingforskomité mot Ungarn) fra 2016. Der lister EMD opp fire vilkår for at innsynsretten etter artikkel 10 nr. 1 skal oppstå. Disse er:
* Formålet med innsynskravet – innsyn må være nødvendig for å kunne utøve ytringsfriheten.
* Opplysningenes karakter – informasjonen må være av offentlig interesse.
* Rollen til den som krever innsyn – vedkommende må være en «offentlig vakthund».
* Foreliggende og tilgjengelig informasjon – informasjonen må være lett tilgjengelig for myndighetene.
I innsynskravet skal du argumentere for disse fire kriteriene er oppfylt:
* Hvorfor det er nødvendig (viktig) for deg å få innsyn
* Hvorfor du mener det er offentlig interesse i dokumentene.
«Offentlig vakthund»-kriteriet er normalt oppfylt når det er journalister som ber om innsyn, og siden det er snakk om dokumenter som eksisterer er det ingen tvil om det også snakk om «foreliggende og tilgjengelig informasjon».
Neste steg vil normalt være å argumentere for hvorfor du mener det ikke er nødvendig å nekte innsyn etter EMK artikkel 10 nr. 2. I saker som dette er det aktuelle vilkåret om et avslaget er “nødvendig i et demokratisk samfunn”. Dette innebærer et krav om proporsjonalitet. I våpensaken oppsummerer Høyesterett det slik (avsnitt 66-67):
«Det skal altså foretas en helhetsvurdering i den konkrete saken der det skal legges vekt på om det er proporsjonalitet mellom inngrepet og formålet, og på om begrunnelsen er relevant og tilstrekkelig».
I en begrunnelse vil det være naturlig å peke på hvorfor du mener at en nektelse av innsyn vil være uforholdsmessig. Det kan for eksempel være at det er stor offentlig interesse rundt saken og at dokumentene/opplysningene er viktige for at du som journalist skal kunne gjøre jobben din som uavhengig kontrollinstans. Videre at du som journalist følger Vær Varsom-plakaten og vil vurdere all publisering opp mot denne. Hvis mange opplysninger om saken er kjent eller det har gått lang tid siden saken, er sannsynligvis dokumentene mindre sensitive.
Hvis vilkårene i nr. 1 er oppfylt og det ikke kan avslås etter nr. 2, vil det normalt oppstå en plikt til å gi innsyn.
Det står mer om dette i Riksadvokatens veileder om innsyn i straffesaksdokumenter (oppdatert i 2021) punkt 5. 6.5 og 6.9 og professor Ragna Aarlis utredning om dokumentoffentlighet i straffesaker fra 2021 punkt 7.6.
Se også tingrettsdommer Jon Sverderud Efjestads artikkel på Juridika om VGs våpensak.