Sivile saker i domstolene
Innsyn i dokumenter i sivile saker
Lover og regler om innsyn og åpenhetMiljøinformasjonsloven
Om Miljøinformasjonsloven
Miljøinformasjonsloven gir deg rett til opplysninger om forhold som har betydning for miljøet, dvs. miljøopplysninger. Du kan kreve informasjon både fra offentlig myndighet ( lovens § 10) og fra privat virksomhet (lovens § 16).
Loven gjelder altså, i motsetning til offentleglova, også private.
Miljøopplysninger er definert i lovens § 2 (1) a, b og c .
Dette omfatter for eksempel analyser og beregninger om utslipp eller annen naturpåvirkning, også mer spesifikke opplysninger som stoffer, energi, støy og stråling.
Planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet vil typisk være graving, oppføring av nybygg, oppdemming av vassdrag, eller avfallsdeponering.
Klimapåvirkning er også ansett som miljøinformasjon etter loven.
Klagenemda for miljøinformasjon behandler klager på avslag. De publiserer alle sine avgjørelser.
Klima- og miljødepartementet har laget en god veileder om hva loven gjelder og hvordan den kan brukes.
Miljøinformasjonsloven er et nyttig verktøy for journalister som ønsker innsyn i miljørelatert informasjon, både fra offentlige og private aktører. Her er noen eksempler på hvordan loven har blitt brukt i journalistiske prosjekter:
- Aftenposten (2021): De brukte miljøinformasjonsloven for å be om opplysninger fra Veidekke, en privat aktør, om arbeidskontrakter og lønnsbetingelser knyttet til et prosjekt som involverte håndtering av forurenset masse. Les mer.
- Dagbladet (2019): De brukte loven for å få innsyn i dokumenter om miljø- og helsefare knyttet til fluorsmøring fra Swix og Norges Skiforbund. Les mer.
- NRK (2025): De brukte miljøinformasjonsloven for å få informasjon fra skogselskaper om hvordan arealinngrep kan påvirke miljøet. Dette bidro til å avdekke brudd på miljøregelverk. Les mer.
(Oppsummeringene er fra den meget nyttige KI-tjenesten Skup-chatten, som er laget av VGs Jari Bakken)