Tre medier felt i PFU

Fellelsene skyldtes manglende hensyn til offeret i en omtalt voldssak, for dårlig merking av annonsørinnhold, og manglende kildebredde i omtalen av en ulykke.

Her følger en gjennomgang av sakene som ble behandlet:

Eikernytt brøt god presseskikk
Eikernytt publiserte i juli 2025 en artikkel om Arbeiderparti-politiker Lasse Haugen som var blitt utsatt for grov vold. Avisen skrev at en mann ble dømt til fengsel i 10 måneder etter et «fylleslagsmål». I en bildetekst stod det: «Da begge to var gode og fulle endte det hele med en slåsskamp».

Klager reagerte på at han ble navngitt, og anførte å ha slitt med skader og ettervirkninger av volden, og at Eikernytts dekning innebar en ekstra belastning. Ifølge klager skapte Eikernytt et misvisende bilde av saken, gjennom å fremstille den som en slåsskamp på bakgrunn av fyll. Slik klager så det, kunne det endatil gjennom vinklingen og bildebruken fremstå som om det var han som ble dømt for vold.

Eikernytt mente at artikkelen var en nøktern og saklig beskrivelse, basert på opplysningene i dommen, og avviste brudd på god presseskikk. Likevel så avisen etter å ha mottatt klagen at ordet «fylleslagsmål» kunne være en belastning, og redaksjonen fjernet derfor dette fra vinklingen.

PFU påpekte at det ofte kan være problematisk å identifisere voldsoffer, og at det ikke nødvendigvis er akseptabelt å navngi voldsofferet bare fordi vedkommende har et offentlig tillitsverv. I dette tilfellet handlet det om en hendelse som skjedde på offentlig sted, og utvalget falt ned på at det var akseptabelt å navngi klager.

PFU reagerte imidlertid på fremstillingen av hendelsen. Gjennom blant annet formuleringen «da begge var gode og fulle endte det hele med en slåsskamp», kunne leseren sitte igjen med et inntrykk av at klager kunne skylde seg selv for den grove volden han ble utsatt for. PFU konkluderte med at Eikernytt skulle vist større omtanke overfor klager i omtalen av den alvorlige hendelsen, jf. Vær Varsom-plakatens 4.6, om å ta hensyn til ofre i kriminalsaker.

Les mer: 183/25 – Lasse Haugen mot Eikernytt

Nettavisen brøt god presseskikk
Nettavisen publiserte i juni 2025 annonsørinnhold for «Aksjon for Borgerlig Valgseier» (ABV). Innholdet var i toppen av publiseringen merket med «Inneholder annonselenker» i liten skrift, og under andre avsnitt i brødteksten sto det «ANNONSØRINNHOLD FOR ABV». I en boks nederst i artikkelen sto det at «saken er skrevet som innhold av Nettavisen», og det ble forklart hvordan kommersielle lenker fungerer.

En leser som kom inn på annonsørinnholdet gjennom Google Nyheter, anførte at publiseringen fremsto som redaksjonelt innhold, selv om det var en annonse for ABV. Klageren anførte at artikkelens visuelle utforming var identisk med andre redaksjonelle artikler, og at utformingen og plasseringen av «Annonsørinnhold for ABV» tilslørte at hele artikkelen var skrevet for og betalt av ABV. Slik klager så det, antydet merkingen heller at det handlet om redaksjonelt innhold med lenker som utløste betaling til Nettavisen ved salg, enn en annonse.

Nettavisen påpekte at saken var tydelig merket på Nettavisens front, men erkjente at formuleringen «inneholder annonselenker» var upresis. Avisen gjorde også noen endringer i merkingen da den mottok klagen. Slik avisen så det, fremsto merkingen slik den etter reglene skulle være, selv om den hadde «skjønnhetsfeil» som ble rettet opp.

PFU var enig med klager og konkluderte med at Nettavisens merking av annonsørinnholdet for Aksjon for Borgerlig Valgseier brøt med kravet om å opprettholde et klart skille mellom journalistikk og reklame, jf. Vær Varsom-plakatens 2.6.

Les mer: 170/25 – Maximilian Kåre Seiderer mot Nettavisen

Lofotposten brøt god presseskikk
Lofotposten publiserte i september 2025 et intervju med en person som var involvert i en trafikkulykke, der to andre mistet livet. I artikkelen het det at den overlevende ville fortelle sin historie og stoppe rykter om ulykken.

Søsteren til en av de omkomne reagerte på publiseringen, da den opplevdes ensidig, ubalansert og uten hensyn til de pårørende og avdødes ettermæle. Klager anførte at artikkelen kun formidlet én parts opplevelse, og at det ble pekt på avdøde som skyldig i ulykken. Hun påpekte at saken fortsatt var under etterforskning, at fakta ikke var avklart, og reagerte derfor på at ingen fikk mulighet til å imøtegå påstander på vegne av den avdøde.

Lofotposten avviste brudd på god presseskikk og oppga å ha gjort løpende og grundige vurderinger i etterkant av ulykken, også av hensynet til pårørende. Videre viste avisen til at intervjuobjektet selv tok nødvendige forbehold, gjennom å påpeke at politiet ikke har konkludert og at saken ennå er under etterforskning. Avisen anførte at det, i sakens brutalitet, heller ikke var noen som kunne gi tilsvar til hennes fortelling.

PFU understreket at avisen måtte kunne intervjue den ene overlevende, men landet på at omtalen manglet kildebredde. Utvalget viste blant annet til at det var uklart om avisen hadde vært i kontakt med politiet underveis i arbeidet, og at politiet ville være relevant som primærkilde for spørsmål om etterforskningen av ulykken. Utvalget påpekte videre at mediene må ta nødvendige forbehold når den som utsettes for sterke beskyldninger ikke selv kan ta til motmæle, og konkluderte med at Lofotposten brøt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2, om kildebredde og opplysningskontroll.

Les mer: 236/25 – Lene Cathrin Ellingsen mot Lofotposten

RA Stavanger og Sandnesposten brøt ikke god presseskikk
RA Stavanger og Sandnesposten publiserte i juni 2025 en artikkel om at Kristine Gramstad Wedler hadde solgt egen eiendom, og at den nye eieren skal ha planer om tiltak som naboer har innsigelser til. Det var ikke kjent hvem som var kjøperen, da salget ikke var tinglyst. Tittelen på artikkelen var: «Kristine Gramstad Wedler står bak hemmelig salg – naboer raser mot planer: - Helt hinsides». Det ble publisert et bilde av eiendommen tatt på avstand.

Klager innvendte at det var feil å omtale salget som hemmelig, og anførte at artikkelens tittel og hovedvinkling var spekulativ, urimelig og udokumentert, og innebar et uforholdsmessig inngrep i hennes privatliv. Slik klager så det, fikk hun heller ikke tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse av det hun anså som de mest alvorlige påstandene, om at tiltaket ville få «store konsekvenser» og at det handlet om et «hemmelig salg».

PFU konkluderte med at avisene hadde rett til å omtale eiendomssalget og nabomerknadene, basert på offentlig tilgjengelig informasjon. Utvalget var likevel noe kritisk til bruken av ordet «hemmelig», og vinklingen, som kunne gi et misvisende inntrykk av at klageren hadde ansvar for de varslede byggeplanene, men landet under tvil på at vinklingen var presseetisk akseptabel. Utvalget understreket samtidig viktigheten av at redaksjonene er seg bevisst hvordan man presenterer en sak, da opplysninger som hver for seg er korrekte, noen ganger likevel kan gi et misvisende inntrykk når de kobles sammen, og virke rammende for den omtalte.

Les mer: 174-175/25 – Kristine Gramstad Wedler mot RA Stavanger og Sandnesposten

Stavanger Aftenblad brøt ikke god presseskikk
Stavanger Aftenblad publiserte i august 2025 en nyhetsartikkel om et varsel mot ledelsen i Filmkraft Rogaland. I artikkelen het det at selskapet var i en arbeidsmiljøkrise, og at styret ga et av dets egne medlemmer 600.000 kroner i støtte til et kortfilmprosjekt, i strid med fagkonsulentenes råd.

Tonje Hardersen, som på publiseringstidspunktet var fungerende styreleder i Filmkraft Rogaland, klaget med samtykke fra daværende daglig leder Anne Lærdal. Klager opplevde omtalen som ubalansert, og mente at forsidetittelen i papiravisen, «skjulte lydopptak avslører arbeidsmiljøkrise i Filmkraft», ga inntrykk av en etablert sannhet. Det avviste klager at avisen hadde dekning for, siden saken dreide seg om et varsel som ikke var ferdigbehandlet på publiseringstidspunktet. Ifølge klager hadde Aftenbladet heller ikke dekning for å skrive at fagfolkene innstilte på å avslå tildelingen på 600.000 kroner.

PFU kom til at Stavanger Aftenblads omtale var basert på et grundig kildearbeid, og at avisen også tok nødvendige forbehold, slik at det kom frem at det handlet om påstander i et varsel, og ikke dokumentasjon av faktiske forhold. Utvalget merket seg også at redaksjonen forela klager alle påstander i tråd med kravet til samtidig imøtegåelse, og konkluderte med at omtale av varselet hadde offentlig interesse og var i tråd med de presseetiske kravene.

Les mer: 210/25 – Tonje Hardersen mot Stavanger Aftenblad

The Barents Observer brøt ikke god presseskikk
The Barents Observer (BO) publiserte i juli 2025 en artikkel om den kristne organisasjonen Harilastiftelsen Håp som driver veldedighet i Russland. Avisen skrev blant annet at en av institusjonene som stiftelsen driver, har sendt penger og strikket sokker til russiske soldater ved frontlinjen.

Harilastiftelsen Håp reagerte og mente avisens fremstilling og påstander var feil, og basert på uriktig informasjon fra innlegg i sosiale medier. BO ivaretok heller ikke klagers rett til samtidig imøtegåelse, da hovedargumentet i svaret fra stiftelsens leder, Steinar Harila, om at stiftelsen driver kristent apolitisk arbeid, ifølge klager, ble utelatt. Videre anførte klager at de ansatte i stiftelsen som ble intervjuet, ikke forstod at de snakket med en journalist og at de ville bli sitert.

PFU var kritisk til enkelte konstaterende formuleringer om Harilastiftelsens aktivitet i Russland, men understreket at saken hadde offentlig interesse, og at det skal være et visst rom for spissing og forenkling i journalistikken. Utvalget la også vekt på at BO viste frem kildegrunnlaget, slik at publikum selv kunne vurdere de omtalte forholdene.

Ut fra det som ble forelagt PFU, fant utvalget heller ikke grunnlag for at kildene ikke forstod premissene for intervjuet. Utvalget mente imidlertid BO tydeligere kunne fått frem klagers poeng om å skille mellom politikk og kristen veldedighet, men konstaterte samtidig at dette poenget var med i artikkelen, da flere av kildene nettopp viste til argumentet om at stiftelsen vil være apolitisk. PFU konkluderte med at publiseringen var innenfor det presseetisk akseptable.

Les mer: 193/25 – Harilastiftelsen Håp mot Barents Observer

NRK brøt ikke god presseskikk
NRK publiserte i september 2025 en episode av podkastserien «Hele historien», som handlet om et steinras mot en boligblokk i Ålesund i 2008, der fem personer omkom. I dokumentaren ble ulykken gjenfortalt gjennom redningsarbeidere, overlevende, pårørende og utdrag fra nødsamtaler.

Som datter til to av de omkomne i ulykken, anførte klager at hun burde blitt kontaktet av NRK før publisering. Hun viste til at etterlatte fremdeles sliter med vedvarende traumer og sorg, og opplevde at deler av produksjonen bar preg av å være «sensasjonsbringende spenning», heller enn nødvendig informasjon til publikum. Selv om foreldrene ikke ble identifisert med navn, mente klager det var lett å finne ut hvem de var. Hun anførte også at familienavnet kunne høres i bakgrunnen i en sekvens, og at det var ekstremt belastende for de nærmeste.

PFU uttrykte forståelse for at det for pårørende kan være belastende å bli kjent med en slik type publisering når man ikke er forberedt på at den kommer. Samtidig registrerte utvalget at NRKs intensjon var å informere, og at redaksjonen også oppfattet at klager ble informert av andre som NRK hadde dialog med. Selv om det ville vært hensynsfullt å forsikre seg om at klager fikk informasjonen, konkluderte PFU med at det ikke var presseetisk påkrevd å varsle de nærmeste pårørende før publiseringen. Utvalget la her vekt på både ulykkens alvor og omfang, tiden som var gått siden ulykken, samt at NRK også dempet belastningen ved å unngå å bruke navn på familier som ikke ønsket å medvirke.

I PFUs diskusjon ble det også påpekt viktigheten av at mediene er seg særlig bevisst virkemidlene som brukes i denne typen fortellende journalistikk, og hva som kan treffe berørte, som pårørende, hardere enn den «allmenne» lytter.

Les mer: 217/25 – Wenche Søreide Rudi mot NRK

NRK brøt ikke god presseskikk
NRK var også innklaget for et innslag i Lørdagsrevyen i juli 2025, om forkynneren Thomas Neteland, som reiste rundt på kristne sommerstevner. I studiointroduksjonen ble det sagt at «Neteland er imot at homofile lever ut sin legning, og snakker høyt om det på sin turné».

Neteland mente introduksjonen ga et feilaktig inntrykk av at han har et aktivistisk og fordømmende prosjekt rettet mot homofile, da han aldri har sagt at han på generell basis er imot at homofile lever ut sin legning. I en oppfølgende nettvideo ble formuleringen endret til at «homofile ikke bør leve ut sin homofile legning hvis man er kristen», noe klager opplyste er i tråd med det han har sagt.

PFU falt ned på at selv om formuleringen i introduksjonen isolert sett kunne oppfattes som at han er imot at alle homofile lever ut sin legning, ble den fremsatt i en kontekst som handlet om kristne. PFU merket seg også at studiointroduksjonen umiddelbart ble fulgt av selve reportasjen, der seerne fikk en bredere fremstilling av klagers syn, og utvalget falt ned på at omtalen var presseetisk akseptabel.

Les mer: 180/25 – Thomas Neteland mot NRK

Filter Nyheter brøt ikke god presseskikk
Filter Nyheter skrev om en valgkampmedarbeider i Norgesdemokratene som hadde hatt kontakt med den amerikanske høyreekstremisten Nick Fuentes. «Norgesdemokratene omfavnet støtte fra kjent jødehater og Hitler-fan», stod det i tittelen. Dette skjedde på samme dag som partiet arrangerte en «deportasjonskonferanse på Gardermoen», skrev avisen.

Norgesdemokratene avviste at de hadde arrangert noen «deportasjonskonferanse», og anførte at avisens beskrivelse av partiets politikk også var feilaktig. Filter Nyheter gjorde egne uriktige tolkninger og publiserte disse som fakta, mente klager.

PFU konkluderte med at det var presseetisk akseptabelt å beskrive Norgesdemokratenes konferanse om «remigrasjon» som en «deportasjonskonferanse», og fant heller ikke grunnlag for at Norgesdemokratene var beskrevet feilaktig på andre måter i den innklagede artikkelen.

Les mer: 212/25 – Norgesdemokratene mot Filter Nyheter

Avisa Oslo brøt ikke god presseskikk
Avisa Oslo (AO) omtalte i august 2025 en kontrakt- og lønnskonflikt som oppsto da en ung arbeidstaker sa opp deltidsjobben sin ved en restaurant.

Personalansvarlig ved restauranten opplevde publiseringen som et karakterdrap, og at AO gjorde ham ansvarlig for forhold som ikke var hans ansvar. Han mente saken, og hva han hadde skrevet og sagt, ble uriktig fremstilt, og at AO utelot relevant kontekst og dokumentasjon som kunne korrigert historien. Etter klagers mening endret avisa også premissene, og ga ham ingen reell mulighet til samtidig imøtegåelse. Videre reagerte klager på det han oppfattet som hets og boikott-oppfordringer mot ham i kommentarfeltet på nett og Facebook, mens AO slettet tilsvaret han selv la ut.

PFU konkluderte med at Avisa Oslos omtale handlet om det klager ble forespeilet, at saken var tilstrekkelig balansert, og at det heller ikke var godtgjort feil som skulle vært rettet. Selv om avisa kunne gjengitt mer av det den personalansvarlige svarte, fant ikke PFU at det var utelatt sentrale opplysninger eller at meningsinnhold ble fordreid. Avisas håndtering av leserkommentarer innebar heller noe brudd på god presseskikk.

Les mer: 198/25 – Runar Nordli-Olsen mot Avisa Oslo

PFUs behandling av ovennevnte saker ble streamet. Opptak kan ses via denne lenken.

Andre saker

Utover de ovennevnte klagesakene hadde PFU også 13 klager til forenklet behandling, der sekretariatet hadde skrevet en innstilling som konkluderte med «ikke brudd på god presseskikk» uten at det var gjennomført tilsvarsrunde mellom partene. I disse sakene vedtok PFU innstillingene, bortsett fra i én klage som PFU bestemte skal få full behandling.

Første møte i 2026 er onsdag 28. januar.