Offentlig fengslingskjennelse

Spesialenheten fryktet at kjennelsen ville inneholde opplysninger som kunne skade etterforskningen. Oslo tingrett kunne ikke se at dette var tilfellet, og fant dermed heller ikke grunnlag for å forby offentlig gjengivelse etter domstolloven § 130 (1) bokstav b.
I likhet med det første fengslingsmøtet, var dette møtet lukket av hensyn til etterforskningen ( domstolloven § 125 c). Dette er et unntak fra hovedregelen i domstolloven § 124 om at alle rettsmøter er offentlige.

I kjennelsen om lukkede dører understreker retten at rettsmøter som hovedregel skal være åpne, og viser samtidig til at det skal tungtveiende grunner til for å lukke dørene. «Formålet med dette prinsippet er å sikre offentlig kontroll med og mulighet for kritkk av rettergangen».

Dommeren mente likevel at det var så stor fare for at det under fengslingsmøtet vil fremkomme opplysninger som kan skade etterforskningen dersom det kommer ut, at det var påkrevd å lukke dørene for offentligheten.

Retten vurderer deretter om det foreligger særlige grunner for å gi pressen adgang til det lukkede rettsmøtet, se domstolloven § 127, 1p. Men også her måte hensynet til åpenhet vike for etterforskning: «Retten finner etter en samlet vurdering at det behov offentligheten har for innsyn i form av pressens tilstedeværelse under rettsmøtet, på det nåværende stadiet må vike for hensynet til etterforskningen», står det i kjennelsen.